Lokaliteten består bosetningsspor fra jernalder i form av fire kokegroper, funn av brent bein og brent leire under dyrket mark på Habberstadvollen. Lokaliteten ligger rett sør for innkjøringen til eiendommen gbnr. 174/7. Den ble påvist gjennom en enkelt sjakt på 1,5 meters bredde orientert øst-vest, og lokaliteten er ikke avgrenset videre mot nord og tunet på Habberstadvollen eller mot sør og dyrket mark. Det ble også påvist en nedgraving fra nyere tid. En grøft til vannledning går langs med veien og kutter lokaliteten og flere av strukturene. Området er videre svært påvirket av kraftige røtter til et tidligere tuntre som har stått inne på tunet på Habberstadvollen. Dyrkamarka er i dag tilnærmet flatt terreng, men sjaktinga viste at det vest for lokaliteten blir betydelig dypere med matjord. Ved strømstolpen i eiendomskillet mellom gbnr. 174/8 og 175/20 er matjordslaget på ca. 90 cm. Videre mot vest og bolighuset på gbnr. 174/7 stiger undergrunnen igjen gradvis, og har en matjordsdybde på ca. 30 cm. Det er moderne gjenstander i glass og tegl helt ned mot undergrunnen, og søkket ved eiendomskillet er dermed fylt igjen i nyere tid. Høydedraget hvor tunet på Habbarstadvollen ligger har dermed tidligere vært mer markant i terrenget.
Strukturene ble utgravd ved utvidet registrering. Det ble påvist brent bein i toppen av kokegrop ID 236097-1 og 2 og fra rødbrent sand mellom de to kokegropene. Beinbitene lå i opprenset overflate i plan samt i de 5 øverste cm av snittet av strukturene. Det er uvisst om det rødbrente området mellom kokegropene er en egen struktur som kokegrop 2 delvis er gravd ned i. Området er sterkt påvirket av røtter fra det tidligere tuntreet rett ved, noe som gjør at konteksten på beinbitene i noe grad kan være påvirket. Det ble også påvist en nedgraving fylt med søppel med sannsynlig datering til 1700-tallet, ID 236097-3. Her ble det også påvist mye bein, både brent og ubrent. Det ble funnet flere biter av brent leire spredt på lokaliteten. Brent leire og leirklining kan være rester etter indre flettverksvegger fra jernalderhus, eller stamme fra produksjonsanlegg som ovner fra samme tidsperiode.
Kokegropen ID 236097-2 ble c14-datert til 416-556 e.Kr. og viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i folkevandringstid.
