Bruddet kan ikke sees fra traskveien. Vokser trær rundt og i bruddet som ligger som ei avlang kløft S_N med to store steinblokker i. Voksne mennesker kan stå i kløfta uten å bli sett utenfra. Mål på bruddet: Lengde 12,5 m, bredde 7,3 m, dybde 2,2 m. Mål på steinblokkene: Lengde 3,8 m, bredde 3 m, høyde 1,9 m. Lengde stein mot nord: Lengde 4,8 m, bredde 2,4 m, høyde 2 m. Det er på steinblokkene det kan sees påbegynte kar og tomter etter kar som er hogd ut. I november 1997 var S. Bjukholt med som kjentmann. Det ble tatt 13 emner som var påbegynt til gryter - kar. Merker etter skålemner som var hogd bort var minst 16 stk. På toppen av 1. stein er det ei stor firkanta grop etter noe som er hogd ut. Tverrmål: 14 cm. Det finnes et borespor etter sprenging på nordsida av 2. stein. Diameter 22 mm, høyde 1 m. For flerfoldige år siden har folk moret seg med å skjære inn bokstaver i en skrå vegg på 1. stein. På hjemvei fant vi enda et kar-emne sør for bruddet. På en mindre steinvar det hogd ut et tydelig kar som det nå vokser ei granrot over, og holder rundt emnet. Litt lenger sør på tilbakeveien kom vi over noe vi tror kan være ei kullgrop, men den ble ikke registrert. Etter registrering i 2006 ble R24844 beskrevet slik: I en øst-sørøstvendt bratt skråning, langs vestsiden av en nord-nord-øst ¿ sør-sørvestorientert dalgang ligger et klebersteinsbrudd. Området preges av store og små slagghauger, overgrodd av mose og lyng og små og større groper nede på flata. Dette er sannsynligvis spor etter utvinning av kleber. I sørenden av området er det en bred flate som skråner svakt mot øst, avgrensa av bergveggen i vest og bratt skråning ned mot bekken i øst. Flata smalner gradvis inn til ingenting i nordenden av bruddet. Bruddet er noe uklart definert, og er valgt avgrensa ved to større groper som er mulige brudd i sør, og av en tydelig kleber-forekomst med mulige hoggespor i nord. Bruken av bruddet kan hovedsakelig dateres til vikingtid-middelalder, men det er også tydelige spor etter nyere tiders drift i bruddet i form av borespor. Opprinnelig var det registrert ett brudd med bolleuttak. Ved befaringa ble det funnet ytterligere to små brudd med tydelige bolleuttak. Det opprinnelig registrerte bruddet (F1) består av ei avlang nord-sørorientert kløft omlag 12 m lang, inntil 7 m bred og 2 m dyp, som ligger nestn på toppen av den bratte bergskråninga på vestsiden av dalgangen og går nesten parallelt med denne. Kløfta kan være vanskelig å se nedenfra, men det ligger store mengder bruddstein og klippeblokker i området. Inngangen er en smal passasje på nordsiden av den nordligste steinblokka. Nedi kløfta ligger to store steinblokker, den sørligste 3,8 x 3 x 1,9m og den nordligste 4,8 x 2,4 x 2 m og det er i all hovedsak på disse det er tatt ut karemner. På begge blokkene er det tydelige spor etter et større antall påbegynte kar og tomter etter kar som er blitt hogd ut. Det er minst 13 påbegynte kar og minst 16 forsenkinger etter ferdige og uttatte boller. På toppen av den sørligste steinblokka er det ei 14 cm stor firkanta grop. Ved inngangen til kløfta, på nordsida av den nordligste steinblokka er det tydelige borespor 1 m lange og med en diameter på 22 mm. Det finnes også borespor på en 1 m stor steinblokk som ligger nord for inngangen. Det finnes også rester etter inskripsjoner på den sørligste blokka. Ca. 40 m sør-sørvest for det største bruddet (F1) ble det registrert et mindre brudd kalt F2. Bruddet ligger ved foten av og inn i den skrånende bergveggen i vest ned mot overgangen til den østvendte flata og er tydelig som en forsenkning i terrenget, tilnærma rektangulært 5 x 3,5 m og 1 m dypt innerst i sørvestre hjørne. Det går en 0,5 m høy voll langs nedre, dvs østre kant. Her er en del små bruddstein og grus i synlige overflata. Bruddet er overgrodd med gress og mose, og det står to store graner midt i. I sørøstre hjørne har et rotvelt dratt opp masser slik at en del kleberavfall ligger i dagen. På bergveggen i sørvestre hjørne av bruddet ble det avdekket 3 karemner og en kartomt. Kar 1: Inn mot hjørnet i den vestre veggen ble det påvist 2 tydelige halvsirkelformede furer helt ned mot bakken. Innenfor halvsirklene var det hogd til en buet formasjon, antakelig karbunnen. Diameter ca 30 cm. Noe mosegrodd. Kar 2: Lengst mot vest er det en dyp sirkelformet fure, inntil 8 cm dyp ned mot bakken. Overflaten inni sirkelen er flat, antakelig toppen av karet. Diameter ca 25 cm. Overgrodd av lav og mose. Kar 3: Ligger rett til venstre, dvs øst for kar 2. Tydelig, men bare inntil 2 cm dyp halvsirkelformet fure. Diameter 20-25 cm. Overgrodd av lav og mose. Kar 4: Kartomt, ligger til venstre dvs. øst for kar 3. Halvsirkelforma forsenkning med tydelige hoggespor, flate i bunnen. Diameter minst 50 cm. Noe overgrodd av mose. F3 ligger rett sør for F2, og utnytter i praksis sørsiden av den samme bergknausen som man har brutt fra i F2. Tydelig som et 5x3 m stort søkk i terrenget. I nedkant, dvs langs østre side av bruddet, er det en 0,5 m høy voll. Berg i dagen i nordvest og vest. Det ligger to 07-0,8 m store stein midt i forsenkningen. Bruddet er overgrodd med mose og gress og det vokser et par store graner langs kantene. I bergknausen i nordlige del av bruddet ble det påvist spor av minst 1 antakelig 2 bolleuttak delvis under mosen. Det er synlig som en halvsirkelforma fure, diameter ca. 25 cm. Det er hoggespor i berget over furen, og en forsenkning kan tyde på at det er blitt tatt ut et kar herfra. Berget er overgrodd av mose. I sørenden av flata ligger to store groper. Den vestligste er rund 4x3m og inntil 1m dyp. Kant i kant mot øst ligger en større grop, trapesforma og 7 x 3-5m og inntil 2 m dyp. Det er tydelige voller langs kantene av begge gropene. Det ble også observert flere mindre groper spredt utover flata, samt flere mindre hauger og voller og en god del bruddstein i varierende størrelse.