Sakrianneplassen var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med å bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen området, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk på Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen på fjellet ble forlatt, men hustufta er ennå godt synlig.Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i Lurøyboka-86. Fjøsmuren er godt synlig, inntil 0,4 m høy og 0,4 m bred. Består av hode-til torsostore stein, tykke heller. I NSØ er det tydelig oppmuring av 5-6 stein. Tydelig åpning i vest. Muren er noe utrast, men den har vært rektangulær. Ei stor bjørk vokser i midten av tufta. Utafor tufta ligger en del utraste stein.