Område for hvalfangststasjonen til "Tønsbergs Interessentskab for hvalfangst", oppretta 1877 til tross for Foyns sterke protester, og dermed verdens nest eldste industrielle hvalstasjon. Bukta kalles bare for Kokeriet på N5-kartet. Selskapet kalles ofte bare "Jarfjordselskapet" og ble stiftet av en rekke personer tilknyttet Tønsberg og Kristiania. Den mest kjente hvalfangeren tilknytta stasjonen var smed Conrad Evensen, som hadde modifisert harpunkanonen som Foyn brukte slik at de kunne omgå patent og monopol. En annen var skytteren Ole Hansen, som tidligere jobbet for Foyn og tok over for skytter Christen Christensen som omkom under fangst mai 1877. Selskapet brukte hvalbåten "Jarfjord" fra 1877 med 28 mann i 1881 og "Hvalen" fra 1883. Evensen brukte senere også "Emma" fra 1887 som eget fangstetablissement, først med levering i Pasvikhamn og fra 1890 leverte han i Jarfjorden.
Strukturene her ble delvis kartlagt i 1977 i forbindelse med SEFRAK-registrering og et par fotografier av Ellisif Wessel bidrar særlig med inntrykk rundt hvordan stasjonen var bygd opp. Noen grunnmurer kan fortsatt følges i terrenget og cisternen til vannforsyningen kan også gjenfinnes. Et spesielt element er den såkalte "flensedammen" (jf. SEFRAK 2030-007-017) nedenfor veien. Det er uvisst hvorfor den har dette lokale navnet, da bildene (og naturlig oppbygning av slike fabrikker) viser tydelig et plankebygd flenseplan i fjæra nedenfor kokeriet og ingen opphivningsspill kan ses i overkanten på det ene fotografiet. Alternative tolkninger er et slags avfallsområde etter prosessering.
Punktsky, fotografier og særlig flyfoto fra 1957 (uten mye vegetasjon) brukt til å legge inn geometrier. Lokaliteten må befares, innmåles, fotograferes og beskrives i detalj.
