Den sørligste av tuftene, bnr. 4 Sjøskum, er svært synlig med sin høye grunnmur av sprengt stein. Den er l. lm på det høyeste. I utstrekning er den 8 x 6m og den har en dyp kjeller over storparten av arealet. I nord har det i tillegg vært en midre krypkjeller. Fundament for pipe og grue i nordøst viser klart at det har vært et bolighus. Rett inntil den ligger en steinsatt brønn, 1.3m i diameter. Både her og andre steder på øya står de gamle frukttrærne fremdeles. En kort stump av en steingard skiller 'hagen' fra beitemarka. Rester av to steinbrygger finnes nær tufta. Den nordre av disse, som er lav, 8m lang og som fortsatt har en klar ytterkant, har kun vært mulig å komme til for prammer og sjekter. Den søndre er strengt tatt restene av et bryggehode i stein for ei vanlig pålebrygge. En kort steinstreng ut til et lite skjær rett ned for tufta kan ha vært lagt ut for å komme seg ut til skjæret og dypere vann. At den skulle være ment å fungere som bølgebryter er lite trolig, da denne bukta på Skrøslingen er den beste havna i hele skjærgården. (Brendalsmo 1993)

Geometri er lagt inn på bakgrunn av tidligere registreringer og kartlegginger i kombinasjon med Lidar-data. Tuften er godt synlig på eldre flyfoto.

Registrert og kartlagt av Nøtterøy kommune v/Jan Brendalsmo i 1992/1993

Brendalsmo, Jan (1993) «En Øe langt fra Landet». Kulturminneregistrering i skjærgården. Utgitt av Nøtterøy kommune