Lokaliteten ligger i utmark på gbnr. 3/1899 ca. 95 meter øst for krysset Osloveien-Brevikveien, og 160 meter vest for jernbanesporene. Lokaliteten ble påvist 70 meter vest for lokalitet 1, og er definert ut fra funn av bearbeidet flint i 4 prøvestikk. Lokalitetsarealet er ca. 1750 m2. Funnene ble gjort 35-36 meter over havet. Antatt havnivå opp mot 30 meter over dagens, daterer lokaliteten til yngre steinalders tidligneolittiske periode – 3900-3300 f.Kr. Boplassen ligger på en vestvendt hylle med en større flate som er orientert nord-syd. Vest for lokaliteten heller terrenget bratt ned mot en liten dalgang, der det tidligere gikk en smal fjordarm. Flaten har en lun beliggenhet med bergvegg i øst og en bergknaus i vest. Vegetasjonen består av ung blandingsskog med hovedsakelig gran og bjørk. Undervegetasjonen er av noe mose og lyng, dekket av et teppe med døde barnåler og løv. Nordøst på flaten går det et ikke fredet veifar som leder ned i dalgangen mot nord (ID 338990). Veifaret tolkes å være fra etterreformatorisk tid og viser til senere aktivitet på lokaliteten.