Haukabøen I er en lokalitet på ca. 92,5m2 som er knyttet til jernfremstilling eller smiing. Anlegget består av fire nedgravinger som er kuttet på midten av et grøfteskjær i Nord-Sør gående retning.

Områdebeskrivelse Kulturminnet ligger omtrent 372 m Nord-Øst for den ytterste bebyggelsen på Haukabøen og 470 meter Nord/Nord-Øst for Haukabøbroen. Anlegget er kuttet av et grøfteskjær til en skogsvei som leder Nordover langs Haukabøelva, og fremstår som en forhøyning i terrenget på Vestsiden av veien. Fra det vestre hjørnet av kulturminnet er det ca. 25 meter ned til elvebredden. Omtrent halvparten av anlegget er trimmet for skogsvegetasjon, imens den østligste avgrensingen er bevokst av lave løvtrær.

Avgrensing Kulturminnet er avgrenset mot Øst av negative stikk med jordborr/ kullfri jord. og mot Vest er det avgrenset av grøfteskjæret og skogsveien. Mot Nord og Sør er det en naturlig avslutning terrengmessig, og en tydelig avgrensing av anlegget i grøfteprofilen.

Stratigrafi I grøfteskjæret er det fire synlige groper som er kuttet omtrent på midten. Disse ligger omtrent 15-30 cm under et lag med torvmose/gresstorv og opptil 40cm kullblandet sandig silt. Gropene 1, 2 og 3 er også tydelig lagdelte, som kan vitne om flere bruksfaser. Grop 1 har 3 lag; 17,5 cm kull, 10 cm sand og 7,5 cm kullholdig sand. Grop 2 har 5 lag; 15 cm kull, 7,5 cm sand, 7 cm kull, 7,5 cm kullblandet sand, 22,5 cm kull. Grop 3 har 4 lag; 27 cm kullblandet sand og grus, 7 cm rødbrent sand, 30 cm kull og noe delvis forkullet tre, 10 cm kullblandet silt og sand. Grop fire består av ett enkelt lag kullblandet siltholdig sand og slagg. Under Grop 1 og 2 samt mellom grop 3 og 4 er det berg.

Datering Basert på anleggets størrelse, antall groper, og slaggets utseende tolkes anlegget til å være fra middelalder - senmiddelalder. Slagget har en glasert overflate, forekommer som klumper og perler, og ligner mer på smieslagg enn slagg fra tapping. Dette gjør at tolkingen heller mer mot at det er et smieanlegg eller en et anlegg for foredling av råjern. Kan også være et jernvinneanlegg av Dokkfløytypen (Larsen, 2009 fig.7) Det ble tatt ut 7 kullprøver, hvorav 3 er sendt til datering. Grop 2, 3 og 4 er datert til perioden mellom 1311-1632, men med et samlet gjennomsnitt på 1428 - 1455/1437 - 1448 cal AD. Dette gjenspeiler dateringen etter slagg og anleggets form, og anlegget kan derfor regnes å være fra Senmiddelalder.

Gjenstandsfunn Litt sør for lokaliteten ble det funnet et lite flintavslag, men det er usikkert om dette har noe relasjon til resten av anlegget.