De "basenglingnende" formasjonene i Farriskilen er så regelmessige at de må være menneskeskapte. Det er grunt langt ut fra land i Kilen og hist og her ligger flytetorv som over tid både kan endre form og posisjon. De nevnte formasjonene er imidlertid ikke flytetorv. Ved lav og normal vannstand kan man gå på dem og de ligger som symmetriske 3 - 5 meter brede voller som danner fire små basseng. Det har vært foreslått at det som ser ut til opprinnelig å ha vært fem "basseng" kan være "fiskedammer" og at de enten har tilhørt "Fresjegodset" (ca 1540 - 1653) eller også senere gårdsbebyggelse (Linaaes herregård fra første halvdel av 1800 - tallet), som har ligget på Jomfruhalvøya, eidet mellom Kilen og Farris. Farrisvassdraget har vært regulert siden 1600 - tallet og det er usikkert hvilke vannstandsendringer som har vært her fra jernalder til i dag. Dette gjør det ikke enklere å forstå hva disse bassengene er for noe. De er åpenbart laget - men er de konstruert ute i vannet eller har de tidligere ligget på tørt land ? Det kan i og for seg være noe i "fiskedam-teorien"; begge gårdsanleggene de eventuelt kan knyttes til har vært staselige gårder og noe utenom det vanlige, der man kanskje kan se for seg at det var ressurser til å anlegge slike dammer. De er imidlertid ikke tegnet inn på grevskapskartet (1811) eller andre historiske kart, noe man skulle anta at de burde ha vært, i hvert fall om de har hørt til Linnaes 1800 talls gårdsanlegg. I forbindelse med NMM´s undersøkelser i området i 2008 ble det lansert en teori om at det kunne være nausttufter og at de kan ha sammenheng med stedets strategiske plassering ved Farriseidet som et ferdselsstrategisk knutepunkt med gamle veifar ned fra Bøkeskogen til en vannvei med forholdsvis stor utstrekning oppover Siljanvassdraget. En naust - teori forutsetter naturligvis av vannstanden var lavere på den tiden de var i bruk. Mye taler for at normalvannstanden i Farris er økt med ca 1 meter siden 1500 - tallet men dette er langt fra sikkert. I forbindelse med høring av reguleringsplanen gjennomførte Vestfold Fylkeskommune i samarbeid med NMM en registrering i dette myrområdet. Strukturene ble nøyaktig innmålt og det ble sondet med jordbor, og gravet prøvestikk og søkesjakter i strukturene. Det viste seg at ingen av "dammene" har noe klar avgrenset bunn i midten slik en kunne forvente dersom det hadde vært landbaserte anlegg som naust etc. Det var mare myr og gammel innsjøbunn i midten av dem. "Vollene" er imidlertid tørre også ved høy vannstand og i enden av enkelte av dem er det anlagt steinpakninger. En av disse pakningene ble avtorvet og undersøkt og det viser seg at steinen var av lokal bergart og at den var brutt med jernkiler Steinen virker ikke å være en del av oppbyggingen av torvvollene da den kun ligger i det øverste laget. Det er ikke usannsynlig at steinpakningen ble etablert i forbindelse med sekundær bruk av vollene. Det ble ikke funnet gjenstandsmateriale egnet til å datere dem og mysteriet er dermed fortsatt uløst. En tanke er at det kan være rester av gamle "moloer" anlagt i forbindelse med havnevirksomhet, en annen tanke er at det er spor etter omfattende torvtaking. På enkelte av vollene vokser det store eiketrær som minst må være 200 år gamle.