Det ble funnet en kokegrop lengst vest i det undersøkte området ved låven. Resten av området var for berørt av moderne endringer til at det var noe igjen annet enn veien som en gang gikk gjennom tunet her.

Kokegropen ligger omtrent 5 meter sør for enden av låvebruen. Den må settes i sammenheng med kokegropene funnet på andre siden av veien ved tidligere undersøkelser. Hvis vi hever havnivået til før-romersk jernalder ville sjøen gått inn til skråningen i vest på den tiden gropen ble lagd. Skråningen er imidlertid dannet av elva og må dermed være fra perioden etter at det ble tørt land her. På grunn av denne erosjonen er det vanskelig å si hvor nær lokaliteten en gang lå.

Stratigrafien i området er for det meste borte bortsett fra akkurat her. Småsteinete matjord dekket kokegropen som var gravd ned i grus og småstein, avsettinger fra elven. Det var bare bunnen av gropen som var igjen, den var noe utflytende i formen med kull og skjørbrent stein.

Kokegropen ble snittet og kullprøve tatt ut med datering til før-romersk jernalder. Mesteparten av gropen var gravd bort i toppen fra før, etter snitting er det dermed svært lite igjen av den.

Datert til 235-104 cal BC.