Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass registrert med prøvestikk i utmark og dyrkamark. Funn er littiske, flint med innslag av kvarts. Lokaliteten er omrota av aktivitet i yngre faser. To horisonter med dyrkningslag fra dyrkamarka ble datert. Det dypeste (1 av 2 dyrkningslag i ett prøvestikk) fikk dateringen Cal AD 130. Et grunnere (og det enest obserte i et annet prøvestikk), da gateringene Cal AD 1020 og 1218.
02.12.2016: Lokaliteten ble undersøkt av KHM i 2016.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
AID 170171 er en steinalderlokalitet påvist med positive prøvestikk i utmark og dyrka mark. Lokaliteten er delt i to av fylkesveien som går gjennom lokalitetsflaten i retning s-sv mot n-nø. Vestsiden, med to positive ps, er en flate med innslag av løvtrær men hovedsakelig gran. Østsiden er dyrka mark, svakt hellende mot sør og med en høyspentmast midt på. Lokaliteten ligger 22 moh, og er plasser i nordenden av den opprinnelige fjorden som da har gått inn til Hesthag fra Saltrød i sør. Funnene besto av flint med innslag av kvarts. To dyrkningslag forekom i prøvestikk på dyrkamarka, og kullprøve ble tatt av begge (se under). Flaten er avgrenset topografisk i vest mot sterkt hellende terreng med åpne bergflater. I nord med riksveien, og i øst mot en nord-sør gående skrent ned til en bekk. Videre øst for denne bekken går det en betraktelig høyere forkastning hvor det også ble påvist steinalderlokaliteter. I sør er flaten avgrenset med negative stikk der flaten begynner å helle. I sørvest grenser lokaliteten med en annen påvist steinalderboplass (AID 170172). Det er ingen negative stikk mellom AID 170171 og 170172, og grensen mellom disse ble satt topografisk. Sistnevnte, AID 170172, ligger opptil fire meter høyere i terrenget enn 170171. Vegetasjonen er forskjellig på øst og vestsiden av fylkesveien. På vestsiden er det grantrær med innslag av løvtrær, mens på østsiden var det gressdekket dyrkamark da undersøkelsen fant sted. I nordenden av dyrkamarka kommer det løvtrær før dette lille partiet blir avgrenset av fylkesveien som etter hvert svinger mot øst. Massene i undergrunnen varierer. På vestsiden av riksveien er det 5-10 cm torv etterfulgt av brune sandholdige masser med en del grus og stein. På østsiden var det et tynt torvlag (1-5 cm) etterfulgt av 10-20 cm dyrkningsjord, etterfulgt av sand- og siltholdige masser, noen steder gulbrun andre steder rødbrun. I PS 40080 ble det observert to kullholdige lag i hhv lag 3 og 6. Kullprøven fra det dypeste laget (pnr.603) ga dateringen Cal AD 130. I PS 40080 ble det observert et kullholdig lag i lag 5. Denne prøven ga to dateringer: (A) Cal AD 1280 og (B) Cal AD 1020. Fylkesveien har forstyrret lokaliteten betraktelig. I ps 40073, på østsiden av riksveien, ble det funnet moderne avfall ned til og med lag 4. Det er også mulig høyspentmasten har skadet noe, men dette ble ikke undersøkt. Av totalt 24 prøvestikk var 8 positive. Funn var utelukkende littiske, hovedsakelig flint, men med innslag av kvarts og bergart. Funnene forekom hovedsakelig i lag 2 og 3, med unntak av ps 40080 hvor ett flintfragment ble funnet i lag 9. Flintfunnene viser tilstedeværelse av flekketeknikk samt bruk av strandflint. AID 170171 er vurdert som en steinalderboplass strandlinjedatert til seinmesolitikum. Ut ifra kullprøvene fra de fossile dyrkningslagene kan man anta at steinalderboplassen er blitt omrotet, sannsynligvis av jordbruk, i romertid og yngre jernalder.