Gjenreist bautastein på. Befart august 2022 og georeferert ved hjelp av flyfoto og Lidar. Beskrevet i arkivnummer 022357 NTNU-Vitenskapsmuseet: Karl Haugen ringte angående en bautastein som han hadde reist i hagen. Han mente det kunne ha væt en gammel bautastein og ville gjerne vite om han kunne sette innskrift på den. Den hadde ingen tegn, runer el.l.

Steinen det er tale om, er reist i 1983 like sør for Haugens bolig, på hans tomt. Han fortalte at steinen er reist omtrent det sted der gravhaugen 1520 E12, R1 har ligget (reg. i 1956, villaen er bygget etter det). Steinen er ca. 5,5 meter høy, ca 1 meter i tverrmål med et kantet, nærmest uregelmessig firkantet tverrsnitt. Toppen er noe spiss, og Haugen mener den er tildannet der. Steinen er ellers utildannet. Den står ca. en meter i fundamentet som er støpt ned i bakken og overflaten kultet med små kuppelstein. Haugen fortalte steinens historie og hvorfor han hadde tatt vare på den og reist den. I 1937 grov Olaf Digre ut et anlegg ovenfor, NØ for husene på gården. Ikke langt derfra var det en kunstig haug, tverrmål ca. 7 meter eller mer, høyde ca. 3 meter. I toppen av haugen var det lagt stein. Denne steinen lå nedover siden på haugen, fra toppen av den og nedover. Haugen lurte derfor på om den kan ha stått som en bautastein på denne haugen- noe som ikke er urimelig. Haugen lå nordligst i gravfeltet 1520 D16, R1, som nå i sin helhet er fjernet av grustekt. I forbindelse med pliktarbeide for vedlikehold av veien, skulle det skaffes stein til å pukke veien. Lensmannen sto for oppsynet med dette, og en dag kom han med to steinhoggere fra Domkirka og skulle peke ut stein til pukk-knusing. Denne haugen og steinen ble utpekt, men hoggerne mente steinen ikke var rette slaget til å lage pukk av. Den ble derfor liggende. Lensmannen tilbød å sprenge steinene for å lette Haugens arbeide med å dyrke opp utmarka haer, men Haugen avslo. Etter at øvrighets-personene var gått, hadde Haugen sagt til Karl Haugen som da var 7 år, at denne steinen skulle ligge, for den har vært brukt til noe. Den burde ha vært reist opp igjen oppe ved berget, for den har sikkert stått på haugen. Steinen ble derfor liggende. Røysa ble ødelagt ved at det ble plassert en firefots strømmast i den. Området ble solgt til grustak til Karl Brende, og det var hans folk som skulle til å sprenge sund steinen, da Haugen fikk den fraktet til villaen sin og satt opp der. Hele gravfeltet er gått i grustaket mente Haugen, og det er nok rett. Haugen var klar over at det ikke var helt lovlig å slette hauger, men forsvarte det med at det var nødvendig for å drive bruket og dessuten hadde han eid bruket bare noen år (15-20). Haugen fortalte dessuten at det lenger oppe i marka ligger en del steinrøyser. En del av dem ligger slik at de må være rydningsrøyser mente han, mens en del andre lå på berg. Jeg lovet å befar edet til våren i lav vegetasjon og tørt føre. Det går bilvei som er kjørbar i tørt vær. Disse områdene er ikke truet, men Brende har hatt geologer der som mener det er pukkfjell der. Haugen har bedt om at det drives i tunell, ikke stygge dagbrudd, og Brende skal visst overveie dette. Disse røysene er etter det jeg kan se, ikke registrert. Anne Stalsberg