Arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Gjertnes (Hjertnes), gbnr. 23/1 mfl. i Herøy kommune, i forbindelse med et nytt detaljplan og reguleringsendring for et bustadområde. Undersøkelsen resulterte i funn av en automatisk fredete kulturminner som ligger over den nordøstlige halvdelen av planområdet.
Lokaliteten er avgrenset av Gjertnesvegen i sør og Stridestraumvegen i øst, berggrunn mot nordøst og nordvest, ei hustomt (nr. 16) gbnr. 23/20 i sørvest og negativ sjakter i sørøst.
Det ble påvist 26 positive prøvestikk og 7 positive sjakter under den arkeologiske undersøkelsen, med mulig kulturlag eller dyrkingslag av varierende tykkelse ca. 5 – 35 cm. Totalt 113 flint eller andre gjenstander funnene, inkludert to diagnostiske funn - tangespisse av a-typen og vespestadmeisel.
Lokalitet er tolket som et bosetning- og aktivitetsområde med 2 faser datering til senmesolitikum og Senneolitikum til eldre bronsealder med den eldste fasen mot sørvest og den yngste mot nordøst.
Den tidligste dateringen av bosetning og aktivitet var 5473 – 5309 f.Kr. i senmesolitikum (ca. 6391 b.p.– ikke avrundet) og strandlinjenkurven i denne perioden viser kan ha vært rundt 6 meter høyere enn dagens havnivå. Dette havnivået samsvarer godt med en konsentrasjon av funn og kulturlag som ligger 7 m over havet, rett på strandlinjen, med omgivende berggrunnsrygg som gir litt ly til en liten bukt. En annen datering 5206 – 4932 f.Kr. viser at bosetningen fortsatte her i flere hundre år etterpå, selv om havnivået fortsatte å stige litt høyere til 7 moh. (ca. 6096 b.p.– ikke avrundet).
Det ser ut til å være et utvasket område nordøst for kjernebosetningsområdet datert til senmesolitikum hvor en liten bekk og inntrengning fra havet har forstyrret denne delen av lokalitet. Litt lenger mot nordøst det var en berggrunnsrygg med bevis på mulige lommer med kulturlag/ dyrkingslag datert til 1921 - 1748 f.Kr. fra senneolitikum til eldre bronsealder
Lokalitet har en god landskapsposisjon, på nordkanten av et lite nes med fin panoramautsikt over Eggesbønesstraumen mot nordøst og Herøyfjorden mot sørvest og god nærhet til stranden og enkel tilgang til marine ressurser i steinalder. Flere tusen år etter den første steinalder bosetningen i området ser det ut til at det har vært et tidlig forsøk på jordbruk fra de første bøndene. Et mulig dyrkingslag kan sees i profil like over det nedre kulturlaget og under den moderne matjorda, i flere prøvestikk gravd over lokaliteten.
