Lokalitet ID 301171 omfatter nordre og høyestliggende del av stølen Flaten. Jernvinneanlegget består av i 4 innmålte enkeltminner: 1 mulig blestertuft (ID 301171-1), 2 kullgroper (ID 301171-2 og -3) og 1 slaggforekomst (ID 301171-4). I tillegg er det synlig slagg langs takdryppet på stølshuset. Det er ikke usannsynlig at bygningen er plassert oppi det som opprinnelig har vært en blestertuft.
Avgrensningen er basert på terreng og negative prøvestikk. Mot nord og vest-nordvest stiger terrenget bratt oppover og lokaliteten er trukket inn til foten av skråningen. Øst for lokaliteten er terrenget flatere, men litt småkupert med berg og stein synlig i dagen. Slagghaugen ID 301171-4 ble avgrenset ved prøvestikking og lokalitetens østre grense ble dratt noen meter øst for dette enkeltminnet. Søndre og vestre grense er basert på et lite antall negative prøvestikk, det vil si prøvestikk uten funn av slagg eller kull. Det bør nevnes at dyrkingslaget i prøvestikkene var skrint og utvasket. Mesteparten av stølsvollen ligger utenfor det som opprinnelig var tiltaksområdet, og risikerte dermed ikke å bli berørt av tiltak. Det ble derfor kun foretatt et minimum av undersøkelser på vollen. Dette betyr av lokalitetens avgrensning mot sør og vest-sørvest er usikker. Det kan ikke utelukkes at det ligger flere slagghauger, jernvinneovner/blestertufter og andre strukturer på og rundt setervollen. Det er også sannsynlig at det innenfor selve lokaliteten befinner seg flere strukturer enn de 4 vi klarte å identifisere.
Alt slagget som ble observert på stølen har karakter av å være tappeslagg og ligger i kullblandete masser. Fra nordre del av ID 301171-4 ble det tatt ut en prøve som ble C14-datert til 784 ± 15 BP/1225-1274 e.Kr. (middelalder). Både slaggtype, ovnsform (den mulige blestertufta ID 301171-1) og datering stemmer godt med det vi vet om teknologi og ovnstypologi knyttet til jernfremstilling i denne perioden.
Rundt ID 301171 ligger det et betydelig antall kullgroper. På nabostølene både øst og vest for Flaten, samt i områder lenger ned i Breidsetdalen, er det foruten kullgroper også meldt inn funn av slagg. Sannsynligvis ligger det enda flere uoppdagede jernvinneanlegg i nærområdene. Til sammen vitner dette om en betydelig jernproduksjon i øvre del av Breidssetdalen i middelalder.
