Røysfelt bestående av minst 37 røyser. Røysene utgjør nok hovedsakelig rydningsrøyser, men enkelte av røysene er klart markerte med antydning til forsenkning i topp. Det kan derfor ikke utelukkes at enkelte av røysene bør vurderes som gravrøyser med plyndringsgrop. Området synes imidlertid ryddet for dyrking og i nordlig del av feltet ser man klart definerte åkerflater med tydelige åkerreiner i nedre kant. Røysfeltet ligger mellom dagens RV 4 og den gamle RV 4 (i dag blindvei) og er tydelig avskåret av begge. I LIDAR-data kan det se ut til at røysfeltet fortsetter på nedsiden av dagens RV 4 i deler av feltets utstrekning. Her er det imidlertid ikke foretatt overflateregistreringer, og røysene er således ikke innlemmet i lokaliteten. Dette må kontrollregistreres på et seinere tidspunkt. På oversiden av gamle RV 4 er det i dag fulldyrket åker. I nedre kant av åkermarka ligger det enorme tipprøyser, og det er derfor rimelig å anta at røysfeltet har fortsatt oppover lia i det som i dag er fulldyrket åker. Det er ikkeurimelig å anta at noe av steinmassene i tipprøysene stammer fra bortkjørte røyser. Feltet er ikke endelig avgrenset hverken mot nord eller sør. I sør går imidlertid terrenget over i mer uryddet, blokklendt mark som synes uegnet for dyrking. I nord kan feltet fortsette ut over den registrerte lokaliteten. Det ble ikke prioritert å foreta systematiske registreringer videre nordover, da rammene for prosjektet omfattet høyspentlinja. I deler av feltet ligger det større steinmasser som synes omrotet. Disse stammer trolig fra etableringen av ny RV 4, alternativt fra etableringen av høyspenlinja mellom Kallerud og Bråstad. Overflateregistreringen ble foretatt på tynt snødekke, og enkelte røyser kan derfor være usikre som kulturminner. Det lå også generelt mye kvist og ryddet krattvegetasjon i den tidligere høyspentgata.