-
Bjørnestad søndre m.fl.
1964: Borgen ligger på S-delen av en bergrygg som igjen går parallelt med og V for en annen. Bergryggen faller stupbratt ned mot S, noe mindre bratt mot V og SØ. Lettest adgang... -
Sotenodden, Sotberget
Feltet består av 1 bygdeborg og 7 gravrøyser. Bygdeborgen, som kalles "Brurstien", har nærmest sammenhengende mur av bruddstein av varierende størrelse, i en l av 550m. Den kan... -
Uten navn
I S-enden av og på høyeste punktet av N/S gående fjellrygg. på glenne i granskog. Vardested (se skriv) Lengde: N/S 10m, bredde: Ø/V 15m. I den nordlige delen finnes tre... -
Mjølhus
Lokaliteten ble kontrollregistrert i forbindelse med en gjennomgang av de skilta kulturminnene 04.02.2026. Enkeltminnene hadde ikke geometri og disse ble målt inn og oppdatert.... -
Korsnesveten
Korsnesveten er vist på kart som fjellet "Veten" på Korsneset i Fana. Olafsen, Olaf viser i skrivet ''Viter paa Sørlandet og Vestlandet i ældre tiderviser til at veten er del... -
Lyderhornveten
I Bergen byleksikon står det: Lyderhorn, innseilingsmerke fra de eldste tider. Det var vete på toppen, og 1660–1721 var det permanent vaktstyrke på Lyderhorn, med vaktstue og... -
Håøyveten
Håøy veten (varden på Håøya i Alver) nemnd i Sverressagaen som ein vetestad på 1100-talet. Veten er tradisjonelt plassert på høgste punkt på Håøyna, her er ingenting att av... -
Veten Etne
Vetestad for Etne skipreide, ligg vel 630-650 moh. Vetestaden ligg sør og ut på kanten av berget, medan vetetufta ligg lenger mot nordvest. I frå tufta ser ein ikkje bygda. -
Flisen skanse
Forsvarsanlegg med voller, grøfter, tuft og groper. -
Uten navn
Fjelltoppen er ca. 700 m NV-SØ og 200 m NØ-SV. Dens V-side er bratt og ubestigelig, N-og Ø-siden er også nok- så bratt. S-siden derimoter nokså slak og lett å bestige. Her er... -
Åslandsnuten
Gardfaret begynner ved et nyere gjerde. Det går mot Ø ca. 80 m. Så fortsetter det ca 30 m inn i en skog, fortsetter mot Ø. Her forsvinner det i nyere gjerde. Gardfaret er... -
Kjempefjell
Kontrollregistrering 2025: Høyeste del av høydedraget og selve toppen, beliggende lengst i sør på høydedraget, er Kjempefjell. Toppen har steile skråninger mot øst, sør og... -
Litlaberget
På toppen av Litlaberget ligger ei bygdeborg. Eiendomsgrensa går rett over toppen. Fjellet ligger på nordøstre sida av Eikesvatnet og er heilt utilgjengelig, unntatt på... -
Heksem
This dataset has no description
-
Årdalsnapen
Her stod det som på gamalnorsk heitte "ein viti" og som på dialekt heitte "ein vite" (ein vete), jf. at Vitetjønn ligg nesten på toppen. I 1888 mura NGO (Statens kartverk) opp... -
Mønstermyrvarden ( Vardefjell )
Ifølge Olafsen og Harbitz stod det en vete på "Vardefjell" i eldgammel tid, 371 moh., som passer med Mønstermyrvarden på 375 m. Ifølge Wikander i 1998 stod det en vete på... -
Frøytlandsveden
Her stod det ein vete, men han blei nedlagd før 1700-talet. Den fyrste landmålingsvarden var sylinderforma og blei bygd i 1850. Den nåverande firkanta landmålingsvarden blei... -
Sverresborg
Beskrivelse fra lokalitet: Borgruin fra middelalderen. Borgen omtales flere ganger i Sverres Saga. Byggingen skal ha begynt 1182-83. Borgen ble i slutten av 1100-årene skueplass... -
Hovdeåsen vaktstove
I fylje skriftlege kjelder skal Hovdeåsen tidligare ha blitt bruk som vetestad. Veten var eit stort bål av tømmer som som eit ledd i ei varslingskjede. Ein skulle kveikje veten... -
Erlingvatnet, sommerleir, tysk værstasjon, Knospe/Nussbaum
Sommerleir tilhørende de tyske værstasjonene "Knospe" (1941/42 og "Nussbaum" (1942/43). Består av en hovedleir med tufter etter bygninger/telt og flere depoer. I området ligger...
