Beskrivelse fra lokalitet:
Diabasgang på Bleikøya: Gangen er synlig over en strekning på i overkant av ca. 300 meter. Bredden er rundt 4 meter og høyden fra 1,5 ¿ 4,0 meter og fremstår i dag som en NNV ¿ SSØ gående fordypning som strekker seg på tvers av Bleikøya, og ender ved ¿Gulbrandsens hus¿ nordøst på øya. Bruddet er klart markert i gangens lengderetning. På sålen i bruddet er det konstatert store mengder løsbrutt diabas i form av blokker og mindre avslagsstykker. I tilknytning til bruddet finnes på nordsiden tydelige spor etter et mindre uttak. Langs gangens østlige side ligger større tipphauger med steinblokker og avslag av stein fra bruddvirksomheten. Steinansamlinger i gangens sørlige ende består tildels av store løsblokker av diabas, på østsiden av bruddet er steinbitene mindre og flatere. Bruddet ender i et 10 meter bredt uttak i den NNV enden av diabasgangen. Dette bruddet ¿avslutter¿ gangen på den nordlige siden av øya er 3-4 meter høy, rundaktig, og er ved foten omkranset av store, løsbrutte blokker. Beitebruk finnes ikke lenger på øya, slik at einerkratt og lyngvegetasjon dekker noe av bruddflatene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gangen er synlig over en strekning på i overkant av ca. 300 meter. Bredden er rundt 4 meter og høyden fra 1,5 ¿ 4,0 meter og fremstår i dag som en NNV ¿ SSØ gående fordypning som strekker seg på tvers av Bleikøya, og ender ved ¿Gulbrandsens hus¿ nordøst på øya. Bruddet er klart markert i gangens lengderetning. På sålen i bruddet er det konstatert store mengder løsbrutt diabas i form av blokker og mindre avslagsstykker. I tilknytning til bruddet finnes på nordsiden tydelige spor etter et mindre uttak. Langs gangens østlige side ligger større tipphauger med steinblokker og avslag av stein fra bruddvirksomheten. Steinansamlinger i gangens sørlige ende består tildels av store løsblokker av diabas, på østsiden av bruddet er steinbitene mindre og flatere. Bruddet ender i et 10 meter bredt uttak i den NNV enden av diabasgangen. Dette bruddet ¿avslutter¿ gangen på den nordlige siden av øya er 3-4 meter høy, rundaktig, og er ved foten omkranset av store, løsbrutte blokker. Beitebruk finnes ikke lenger på øya, slik at einerkratt og lyngvegetasjon dekker noe av bruddflatene. Uttaket kan trolig føres tilbake til Middelalder og bygginga av klosteret på Hovedøya. Både uttaksmetoden, produksjonsavfallet og bruddets størrelse tilsier at det kan være fra førreformatorisk tid. Diabasgangen på Bleikøya er kjent blant geologer, men uttak av stein her var ikke diskutert i forbindelse med problemstillingen ¿forhistorisk råstoffutvinning¿, og ikke tidligere satt i forbindelse med bygginga av klosteret på naboøya (Hovedøya).
