Tuft med grunnmur i naturstein i tre deler. Den søndre delen har dyp kjellergrop. Den er opp til 1,2 m dyp med storsteinet mur. Indre diameter på kjellergropa er 3 x 4 m. Det midtre rommet har ingen kjellergrop men en ca 40 cm høy grunnmur. I det SV hjørne er en 1m høy oppmuring som måler 1,6 x 1,6 m som trolig rester av ildsted. Det nordre rommet har en sjukskete småssteinet mur. Tufta ligger i sprekken mellom to lave bergrygger.

På lokalhistoriewiki står det om Henriksplass:

Henriksplass var en boplass under gården Nordre (midtre) Hegstad i Øvre Eiker kommune. Plassen ligger på den delen av gården som på begynnelsen av 1800-tallet ble utskilt som eiendommen Åsen, med matrikkelløpenummer 351. Denne gårdparten var i lang tid bortbygslet. Den ble seinere lagt inn under gården igjen, men det er mulig at den også seinere har vært bebodd som husmannsplass. Både i 1875 og 1891 var bodde det husmenn på denne eiendommen, men det er uklart om dette var på denne plassen eller naboplassen Vestre Hegstadplass, som også ligger under bnr.8. Avstanden er også så liten at det kan dreie seg om én og samme plass.

Plassen ligger i et snauhogd område, oppe på en liten høyde noen titalls meter nord for kraftlinja. Ruinen befinner seg i ei lita, naturlig kløft og er lett å overse. Den består av to rektangulære, små, steinsatte kjellerhull med en felles vegg. Siden steinmuren befinner seg i kløfta, vil det sannsynligvis ha sett ut som om huset har stått direkte på fjellet. På grunn av beliggenheten, er det vanskelig å tenke seg at det har vært en større jordvei her. I vest og sør er det store myrområder, mens resten er preget av knauser.[1]

Arne Thorkildsen har registrert disse tuftene som «Henriksplass». Navnet er ikke kjent fra skriftlige kilder, og opphavet er ukjent. Det kan være at plassen har navn etter gårdbruker Henrik Christophersen, som var eier av Midtre Hegstad fra 1869 til 1909, men det kan også ha vært en husmann med navnet Henrik som har bodd her.