Funnkartet nr. 1. Gnr. 3 bnr. 1. 1. "Holerøysa" var ei tørr røys med torvdekke, overdyrka og skadd, som låg 100 m V for løda ved kanten av ein strandterrasse. Ho var 27 m i tvm., 1,8 m høg, bygd som open røys, stykkevis jordblanda, med tjukt torvdekke. Utgraven 1953-55 (Egil Bakka) men gravemelding er unøyande. Grav 1 låg m inn for røyskanten i NV, 30 cm over botnen og fanst mellom steinane utan kiste, orientert om lag N-S med hovudet i S under ei helle. Kniv låg 20-30 cm NO, 70 cm N låg fyrty, øks 95 cm N for tennene. B 10728. Grav 2 må ha vore øydelagd før, B 10900 I fanst på røysbotnen i kanten av eit forstyrra område. I omrota område låg B 10900 II mellom steinane saman med nyare saker, og III under steinane. Under røysa var hustufter, sjå fk. nr.2. 2. "Storrøysa" ligg med berre eitt eller to lag stein att m for 1, i 10-12 m tvm. Utkasta i midten utan funn. Funnkartet nr. 2. Gnr. 3 bnr. 1. Tre hustufter, den eine over den andre, fanst under fk. nr. 1/1. Utgraven 1954-55 (Egil Bakka) 1. Hustuft låg langs bakkekanten 14 x 3,5 m "NV-SO", noko smalare i endane, litt høgare med den eine enden. Langs øvre langvegg og begge endane var flaumvassgrøfter. Tre stolperader, men éin midstolpe midt i romet var der ikkje, i staden var undergrunnen raudbrend. Mellom flaumvassgrøfta og øvre stolperad var 25-30 cm. Veggen synest ha vore av flettverk. Då stolpane vart skrøpelege, hadde det vore sett ned nye stolpar tett attmed dei gamle. Somme ekstra stolpehol går ikkje inn i dette systemet. Huset har ikkje brunne ned. Hit høyrer ein skiferplatekniv. 2. Hustuft låg på same tomta, 4 m lengre i øvre enden. Flaumvassgrøfta vart gjord djupare og forlengd rundt den nye enden. Stolperader som i hus 1, men utan forsterkningar. Eldstaden litt forskuva, så den raudbrende flekken er eit åttetal. Huset brann ned, men der er ikkje brend leirklining. 3. Hustuft låg på same tomta, men skrått i høve til dei eldre, retning -. Den eine enden var ikkje å sjå. Huset var 4 m breitt, smalare mot endane. Flaumvassgrøft som før skar i gjennom den eldre eldstaden. Stolperader berre langs veggene. Eldstaden låg i øvre del av huset utanfor midaksen og var mykje øydelagd av ein seinare søyde (steikegrop). 4. Ardingsspor fanst i matjordlaget og hadde øydelagt kulturlaga i hustuftene. Det er difor stort sett uråd åfordele funna på dei tre tuftene. Funnfrekvensen er sers liten og busettinga treng ikkje ha vara meir enn 100 år. B 10729, B 10900 IV, B 11000, B 11179. B 10728 - Vik. ubrend mannsgrav frå fk. nr. 1/1 grav 1: Øks, eldstål, treskaft o. a. tre, flint, hovudskalle av menneske o. a. ubrent bein. Tilv. i U. B Årbok 1953. B 10729, B 10900 IV, B 11000, B 11179 - Buplassfunn frå fk. nr. 2: Femti-seksti leirkrukkeskor, to flintpiler, flintdolk, to kvartspiler, flintkniv, -bor, - skrape, fire flintskiver, - flekke, steinøks, to skiferplateknivar, kvartsslipestein, to sandsteins slipeplater, fiskesøkk, skifersmykke?, flint, asbest, kokstein, hestetann, brende bein. Tilv. i U. B. Årbok 1953, 1954, 1955, 1958. B 10900 I - Vik. brend kvinnegrav frå fk. nr. 1/1 grav 2: oval spenne o. a. Tilv. i U. B. Årbok 1954. B 10900 II - Flekkekniv, flintavfall, leirkrukkeskor, kvartsitt, bergkrystall, brent bein, bronse, nyare saker frå fk. nr. 1/1. Tilv. i U. B. Årbok 1954. B 10900 III - Bronseband, jarn o. a. frå fk. nr. 1/1. Tilv. i U. B. Årbok 1954. FUNNENE: B10728 a: Øks av jern, type H, som Petersen: Vikingesverd fig. 39, men med breiere, mer nedtrukket egg. Brukket over skftholet, men fullstendig. Skaftholflikene står rett overfor hverandre, de nedre er lengre enn de øvre. 3 cm nedenfor skaftholet er en avsats på bladet. 20 cm av treskaftet er bevart, gjennomtrukket av rust. Den øvre enden stikker 2,5 cm forbi skaftholflikene, er fint avrundet. På skaftet er små rester av never. Eggen og nedre delen av bladet er innleiret i en rustkake, ellers er øksen noe rustet, men godt bevart. Lengde nå 22,5 cm derav ca. 1 cm rust, 14,0 cm brei over eggen. B10728 b: Ildstål, som R 426, men de tilbakebøydde endene er ikke opprullet i spiral. Gjennomrustet, sprukket i den ene enden, ellers helt. På den ene siden sees rusttrukne rester av et tjukt, grovt, firskaftet, vevet stoff. Lengde 7,1 cm. B10728 c: Et stykke grå flint, 4,6 cm. B10728 d: Knivskaft ell. lign. av tre, med rester av en jerntange inni, gjennomtrukket av rust. Ingen av endene fullstendige. Tverrsnittet er tjukt, dråpeformet. 2,7 cm høyt, 2,4 cm breitt. Lengde nå 9,9 cm. B10728 e: Spiss av jern, mulig til kniv, smal, meget tjukk i nakken. 3,2 cm lang. B10728 f: Et stykke rusttrukket tre, lå under bladet på øksen a, med fibrene parallelt med økseskaftet. 8,3 cm. B10728 g: Hodeskalle av menneske. B10728 h: et stykke ubrent bein, innleiret i rust|Et stykke ubrent bein, innleiret i en jordklump. B10900 I_a: Oval skålformet spenne som R 648, litt mindre enn halvparten tilstede. Den virker brent og smeltet i brotkanten. Største mål nå 6,0 cm. B10900 I_b: Jernstykke, avbrutt på flere kanter og ubestemmelig. Det er en ca. 2 1/2 mm tjukk plate med en 1,3 cm høy rygg langsetter. 7,3 cm lang. B10900 I_c: Fire stykker brent bein B10900 II_d: et lite bryne av skifer, sterkt slitt og avbrukket nå 4,7 cm langt|to stykker av krittpiper, 5,3 og 2,7 cm|Sunnmørsøks av olivinstein, 9,7 cm lang|Et stykke glasert leirgods av en liten krukke, 3,2 cm. B10900 II_e: Et stykke smeltet bronse, foreligger fullstendig i to sammenhørende stykker, helt uformelig og gir ingen antydning om hva det har vært. 4,7 cm langt, 2,8 cm breitt. B10900 II_f: Et stykke av en meget liten vase av fast, meget godt leirgods, delvis rødbrent på overflaten, grått i brotet, tilsatt små mineralkorn. Det har hørt til en liten rundbuket vase med hals nærmest som Bøe: Keramikk fig. 189, bare 4 1/2-5 cm i dm. Fra halsvekket og nedover kroppen har den vært dekorert. Øverst er et dobbelt horisontalt bånd av små, skarpe vertikale innstikk, begrenset av horisontale linjer. Nedenfor sees en trekant som har hatt spissen nedover, fyllt med horisontal skravering. Etter størrelsen på det som er bevart, skulle en kunne anta at det har vært fire slike trekanter. Største mål 3,5 cm. B10900 II_g: Et udekorert leirkarskår av et større kar, nå rødbrent. Godset er tilsatt mineralkorn, avpusset, men ikke avglattet på overflaten. 2,9 cm. B10900 II_h: Kniv, laget av en flekke av lys, grå flint, med tildannet egg i den ene enden og videre langs den ene kanten til midten. Den har ikke karakter som skraperegg. All tilhogging og retusj på oversiden. 4,6 cm lang. B10900 II_i: tre stykker brent bein. Av disse er en hoggeflis av gjennomskinnelig, grå flint spaltet av et redskap som har hatt slik flatretusj som er vanlig på dolker og spydspisser. Tre flintstykker er brent, på andre sees rester av kalkskorpe|Atten stykker avfall av flint|et stykke hogd bergkrystall|en hoggeflis av fin, grå kvartsitt som spaltes som flint. B10900 III_k: Et flatt band av bronse, fullstendig gjennomoksydert, foreligger i to sammenhørende stykker. Langs den ene kanten kan en se at det har vært grovt tilklippet, og i den ene enden er et avrundet hjørne brettet over. 7,6 cm langt, 1,5 cm breitt. B10900 III_l: Et firkantet, flatt jernstykke, 5,5 x 3,0 cm, sterkt forrustet, brukket i to sammenhørende stykker|et brotstykke av en jernstift, 2,7 cm|En spiker av jern, 5,1 cm lang|et ufullstendig jernband, nå 4,8 cm langt, 1,4 cm breitt|Rustbiter. B10900 III_m: Kolprøve. B10900 IV_n: Tresidig pilespiss med innbuet basis av kvit kvarts pent tosidig retusjert. Odden mangler, og den er forholdsvis tjukk i brotet, mulig brukket ved tildanning. 1,7 cm lang, 1,5 cm brei. B10900 IV_o: Brotstykke av platekniv av gråbrun, kornet skifer, som Brinkmann/Shetelig: Ruskenesset fig. 27, med slipning bare på eggen. Brukket på tre kanter og ufullstendig, nå 3,3 cm lang, 2,1 cm brei. B10900 IV_p: En flis av slipt redskap av grønnstein, sannsynligvis en øks. En ser to slipte sider i 120-30o vinkel til hverandre som møtes i en skarp kant, den ene siden er flat, den andre svakt kvelvet. Største mål 1,8 cm. B10900 IV_q: Ufullstendig gjenstand av fin, gråbrun skifer, mulig et hengesmykke som Stav. mus. årbok 1948 fig. 1, men brukket på midten, så den øvre delen med brotet mangler. Tverrsnittet er flatovalt, det er slipt over det hele til dels i fasetter, og en liten flis er slått ut ved den ene kanten. Nedre ende avsluttes med en stump egg. Nå 2,5 cm langt, 1,1 cm breitt. B10900 IV_r: Skive av matt, grå flint med litt skraperretusj, og slitemerker langs kanten, 3,4 cm lang, 2,7 cm brei. B10900 IV_s: Brotstykke av slipestein av kvit kvartsitt, med en del av den glatte, planslipte slipeflaten. Største mål 6,1 cm. B10900 IV_t: Tretten stykker avfall av flint til dels god, klar grå flint, til dels matt og dårlig flint, tre stykker er brent, 3,5 til 0,7 cm|to avfallsfliser av grå flintliknende kvartsitt, 2,7 og 1,3 cm|Et stykke hogd kvartsitt, 4,0 cm|to plater av glimrig, grå skifer med glattslipt kant, uvisst om tildannet av folk 7,6 og 4,2 cm|et stykke rå asbest 2,3 cm|et stykke kalkstein, mulig med hoggemerker|et stykke glassklar bergkrystall med fine avspaltninger, 3,0 cm|en liten flekke av kvartsitt, 2,1 cm|fire stykker bergkrystall og kvarts|En samling flint og stein, nemlig en knute av lys, grå matt flint, 5,6 x 4,1 x 3,8 cm. B10900 IV_u: Halvparten av en søkkestein eller lignende av grå gneis, nemlig en oval rullestein med en prikkhogd renne på langs. En del av den ene breisiden mangler, 12,9 cm lang, 11,6 cm brei, og nå inntil 4,6 cm tjukk, men den har nok opprinnelig vært 7 cm tjukk. B10900 IV_v: Sju stykker kokstein, ildskjørnede og sprukne rullestein. De har hatt glatt og fin overflate. Ingen er fullstendige, størrelsen av brotstykkene noe varierende. Slike steiner fantes i mengde, og størrelsen har opprinnelig gjennomgående vært som to knyttnever. B10900 IV_w: Femten leirkarskår og andre stykker av brent leire: To små randskår av fast, gråsvart, asbestblandet gods av samme type som keramikken fra Ristesund, B 10700. Det ene viser ytterkant av munningen som har hatt tverrskåret kant og fortykket øverst, største mål 1,7 cm. Det andre er av tynnere gods, med avrundet og ganske lett fortykket munningsrand, 2,2 cm. Et randskår av mjukt, brunt leirgods, blandet med en del mineralkorn av ujamn størrelse. Karet har vært stort, med meget tjukk vegg og munningskanten fortynnet og avrundet øverst, største mål 2,9 cm. Et skår av samme slags leire, men med svart kjernegods, ikke bevart i full tjukn. En opprinnelig overflate, trolig yttervegg, er fint avglattet, største mål 2,4 cm. Et stykke av samme slags leirgods med krummet overflate, som en halv sylinder med diameter ca. 2,6 cm. Synes ikke å ha vært holt, nærmere bestemmelse uviss. Største mål 2,4 cm. Et stykke hardbrent leir, 3,0 cm, åtte små leirkarskår av gråbrunt, mjukt leirgods, blandet med mineralkorn, til dels med svart og litt grovere kjernegods, 1,8 til 1,2 cm store. B10900 IV_x: En samling småstykker av olivinstein, til dels skuffende lik leirkarskår. B10900 IV_y: Et lite korn av et grønt stoff uten mineralstruktur. B10900 IV_z: En samling brente beinstumper. B10900 IV_æ: Kolprøve. B10729 a: Seks stykker av minst fire leirkar, ingen dekorerte, alle små, så ingen former kan bestemmes. Blandt disse er: Et stykke tynt, sterkt, asbestblandet gods, grått på den ene, lyst rødbrunt på den andre siden, 4,5 mm tjukt, mulig av spannformet leirkar. Et stykke av tjukkere gods, mindre sterkt blandet med store fliser av asbest, lyst gråbrunt på innsiden, mørkt grått på utsiden, 6 mm tjukt, likner ikke gods av spannformet leirkar. Et ganske lite stykke av liknende gods, 11 mm tjukt. To små sammenhørende, nå sammenlimte stykker av fint leirgods blandet med små, skarpkantete korn, glatt og svart på innsiden, lyst rødbrunt på utsiden, 9 mm tjukt. Et stykke av møyrt, porøst, brunt gods, blandet med ganske små skarpkantede korn og finrevet glimmer. Krummingen er uregelmessig. På utsiden er det lagt på en klatt som ikke er jamnet med veggen. Hele stykket virker ganske eiendommelig. 4,1 X 3,5 cm, 5-8 mm tjukt. B10729 b: Hjerteformet pilespiss av lys grå flint, ganske liten, pent tilarbeidet. Det ytterste av den ene mothaken mangler. 1,7 cm lang. B10729 c: Stykke av tynn skive av klar gråbrun flint med ensidig retusjert egg langs en kant. 3,6 cm. B10729 d: Liten dårlig flekke av grå flint med retusjert egg langs den ene kanten. 3,2 cm. B10729 e: Ni små stykker flint, på noen har skarpe kanter spor av slit. 2,7-2,6-2,5-2,2-2,1-1,3-1,1-1,0-1,0 cm. B10729 f: Tenner av hest, funnet to steder under røysen, lå sammen som de har stått i kjeven. B10729 g: En del brente bein, til dels i ganske små biter. B10729 h: Tre små stykker asbest. B10729 i: Tre leirprøver. B10729 j: Kolprøver. B11000 a: Et stykke av bladet av en dolk av lys grå flint med gråkvite spetter, brukket på tvers i begge ender. Det har symmetrisk spissovalt tverrsnitt med jamnt kvelvede sider, er jamntjukt langsetter, smalnende mot den ene enden. Overflaten viser en meget fin flint behandling, med nydelig flatretusj som nærmer seg parallellhogging. Langs den ene eggen er noe grovere nyretusj. Stykket er 3,8 cm langt, 3,8 cm breitt i den ene enden, 3,0 i den andre. 1,1 cm tjukt. B11000 b: Et stykke gråkvit, brent flint, sprengt fra et redskap med sterkt buet, flatretusjert overflate, sikkert av håndtaket på en flintdolk. 2,3 cm langt. B11000 c: Hjerteformet pilespiss av flint, så brent og defekt. Den har meget svakt buede, nesten rette egglinjer, noe midt mellom Gjessing: Rog. sta. fig. 189 og 193. Begge mothakene er brukket ved roten, men mellom dem er basis tynn, og det er sikkert en pilespiss, ikke et oddfragment av en dolk. 2,0 cm lang, 1,1 cm brei. B11000 d: Simpel flekkepil av mørk årekvarts med lyse årer med tjukk tange, retusjert fra undersiden. En avspaltning på undersiden av tangen er sikkert spor etter bortretusjering av slagbuklen. Odden er brukket og mangler, eggene er skarpe og fine. 4,3 cm lang. B11000 e: Kniv eller sag av klar grå flint, laget av en skive eller mulig en stor flekke. Undersiden er en spalteflate med konsentriske småbølger fra den ene enden, oversiden er lav med tre store fasetter etter avspaltninger på langs. Langs den ene langkanten til midten av den avrundede enden er en meget fint framretusjert sagtakket egg. Resten av denne enden og hele den andre langkanten har merker etter fire lange og smale regelmessige avspaltninger på langs, som runder kanten av til en rygg. Den andre enden er et brot på tvers, mulig yngre enn retusjen, så stykket nå er ufullstendig. 3,4 cm langt, 2,2 cm breitt. B11000 f: Bor av grå flint, mulig kombinert med skraper, laget av en skive eller flekke. Stykket er avlangt, de to breisidene er hele spalteflater med konsentriske småbølger fra den samme enden. På undersiden er arr etter bortretusjert slagbukl. Den ene langkanten er tjukk, rettlinjet, tilhogd på tvers fra oversiden, sannsynligvis før skiven ble løsnet fra kjernen. Den andre langkanten er retusjert fra undersiden til en bratt skrapeegg. I enden motsatt slagbuklen er konkav retusjert fra begge sider, sikkert for en borspiss, som nå er brukket og mangler. 4,1 cm lang, 1,7 cm brei. B11000 g: Skive av klar, grå flint, litt uregelmessig trekantet, med bortretusjert slagbukl, betydelige slitmerker og en del fin retusj i de tynne, eggliknende kantene. 5,5 cm lang, 3,8 cm brei. B11000 h: Et stykke av en platekniv av skifer, som Bøe: Skipshelleren fig. 128, nemlig en plate av grå, kornet, skifrig stein med ru overflate og slipt, rettlinjet egg langs en kant. Eggen er slipt fra begge sider, der er dessuten en slipt avsats langs eggen på den ene siden, mulig fordi emnet her har hatt en avsats, som ble avrundet og gjort mindre skarp og ujamn ved eggslipingen. Stykket er brukket på alle andre kanter, det kan ikke sees om noe av disse kantene er rester av ryggen på kniven, eller tilfeldige brot. Eggen har et par små skår. Eggslipingen er bevart over 5,5 cm lengde,største høyde over eggen 4,8 cm. B11000 i: Et stykke av en slipt øks av grønstein. En ser to slipte flater som møtes i en skarp kant i ca. 100o vinkel, sannsynligvis av kanten på en firsidig øks, enten en vestlandsøks eller en tjukknakket steinøks. Største mål 2,0 cm. B11000 k: To sammenhørende skiver, hogd av et slipt redskap av finkornet, gråblå stein med lysere spetter. Den slipte flaten, som finnes på begge skivene, er plan og har en meget liten, men distinkt oppstående kant langs kanten på en sekundær spalteflate. Hva slags redskap det har hørt til, kan ikke bestemmes. Skivene er tynne, største mål 2,8 og 3,1 cm. B11000 l: Et stykke av en slipeplate av grå, mjuk, krystallinsk skifer, med noe av den opprinnelige kanten bevart, ellers med sekundære brotkanter. Slipeflaten er svakt konkav, og lett avrundet mot kanten. 7,8 cm langt, største bredde, ved den opprinnelige kanten, 5,6 cm. B11000 m: Skrape av flint, laget av en flekke, med retusjert skrapeegg langs kanten så langt den er bevart. Den er forbrent og sprengt av varmen skrått over. Den ene enden som er bevart, er jamnt avrundet, den ene langsiden utbuet. 3,2 cm lang, opp til 1,6 cm brei. B11000 n: Om lag tretti leirkarskår av noe skiftende sammensatt sandblandet leirgods. Bevaringstilstanden er meget dårlig, og bare ved stor forsiktighet under utgravingen har det lykkes å redde de små restene som foreligger. Over halvparten av det bevarte er skår av grovt, svart kjernegods, sterkt tilsatt korn av kvarts, glimmerholdig gneis og annen bergart, med overdrag (begittning) av finere leir utvendig og innvendig. På de fleste stykkene er dette brunt, pent avpusset og til dels avglattet, men enkelte korn av kjernemassen stikker ut. Godset er 9 til 11 mm tjukt. Tre sammenlimte skår har hørt til overgangen mellom botn og vegg på et flatbotnet kar, etter krummingen å dømme har det vært 10-12 cm over botnen. Veggen står i ca. 120o vinkel mot botnen, den bevarte høgden, 2,5 cm, viser en ganske svak utbuking. Største mål 5,4 cm. Et annet stykke, også sammenglimt av tre skår, viser kanten av et lite knekk på innsiden. Største mål 3,2 cm. En del små skår er av brunt og gråbrunt leirgods med langt mindre tilsats av sandkorn og knust bergart og uten overdrag. Tilsatsen er i stor utstrekning små, kvite krystallkorn, til dels finmalt. Blant disse skårene er et randskår med tvert avsluttet rand, fortykket med en avrundet vulst både utvendig og innvendig, ganske smal på innsiden, breiere på utsiden. Den har jamnt svungen overgang til karveggen, og i overgangen ser en på utsiden to innrissede, horisontale linjer, som kommer fra hver sin side, og løper parallelt over 5-6 mm, 1 1/2 mm fra hverandre. Veggen nedenfor randen er 9 mm tjukk, randen 15 1/2 mm. Største mål 3,1 cm. Et annet ganske lite randskår viser fortynnet, avrundet rand. Det er av rødbrunt gods, som mot overflaten gradvis går over til å bli blågrått og porøst som pimpstein. Største mål 1,5 cm. B11000 o: Tolv leirkarskår av gråsvart og til dels gråbrunt, fast leirgods, tilsatt asbest, både ganske finrevet og store fliser, opp til 2,2 cm lange. Bare unntaksvis kan en se annen tilsats enn asbest. Karene synes gjennomgående å ha vært tynnveggete. Overflaten er pent pusset og avglattet, med tallrike merker etter større og mindre asbestfliser som har falt ut. Et randskår har avrundet munningskant, og ca. 2,6 cm under den, i kanten av et brot, ser en litt av et utsvunget knekk. Største mål 3,3 cm, 5 mm tjukt. Et annet skår 3,8 cm langt, 2,9 cm breitt, 4 mm tjukt, viser krumming både i side og i høyde, den trangeste svarer til ca.12 cm diameter. Et tredje skår er 7 mm tjukt, 3,4 cm langt, og viser en litt åpnere krumming. Resten av skårene er små, med overflaten sikkert bevart bare på den ene siden. Ett av disse har et ganske lite inn- og utsvunget knekk, ca. 6 mm breitt. Største mål 1,6 cm. B11000 p: En klump brent leir, gråbrun og ujamn, med et og annet sandkorn her og der i massen, dessuten også med en asbestfiber i overflaten. Da klumpen ble funnet, stakk det også ut en tynn asbestfiber, som nå er borte. 3,2 cm. B11000 q: Hoggeflis og avfall av flint, bergkrystall, kvarts og stein. Flinten er av meget ujamn kvalitet, grå, gråspettet og gråkvit, dels god og klar, dels matt og grov. Det foreligger to kjernestykker, et er brent, største mål 3,9 cm, et annet, av matt gråkvit flint, er 2,7 cm langt. To små, pene skiver har bortretusjert slagbukl og slitmerker i eggene, 3,1 og 2,3 cm lange. Resten, ca. 36 stykker avfall, er gjennomgående smått, små skiver, spåner og fliser, et par med rester av kalkskorpe. Seks stykker er brent. Av glassklar bergkrystall foreligger tre små stykker, av kvit kvarts ni, alle ganske små hoggefliser. Av gråsvart, finkornet stein er et langsmalt, tjukt spaltestykke, 4,3 cm langt. Med funnet følger et større stykke kvit kvartsitt med en del naturlig slipt overflate på den ene siden og brotflater ellers, som ikke kan påvises å være arbeidd av folk. Dessuten to stykker pimpstein uten synlige merker etter bruk. B11000 r: Ti små fliser og stykker av rå asbest. B11000 s: Noen stykker brente bein. B11000 t: Prøver av kol og never. B11179 a: Stykke av slipestein av fin sandstein, øyensynlig midtstykket av en jamnbrei og jamntjukk firsidig stein, med 9,2 cm breie breisider, 3,5 cm tjukk, smalsidene står skrått. Den er slipt på begge breisider og den ene smalsiden, en breiside er lett konkav. Største mål 9,9 cm. B11179 b: Liten skive av god, grå flint, med mulige slitspor. 2,9 cm.