Eiendommen Maristua har fremdeles adresse Greveveien 10, selv om bebyggelsen ble revet på 60-tallet. Når plassen ble bebygget er uvisst, men det er ikke avmerket bygninger her på omegnskart fra 1915 (omegn_kristiania-6_1915). På rektangelmålingskart fra 1922 er det derimot med (rektangelht_19b-4-soe_1922).

På flyfoto fra 1937 kan man se et bolighus nord på eiendommen. På flyfoto fra 1947 er dette borte og et hus er reist litt lenger sør på eiendommen. Restene etter disse to husene er lagt inn på denne lokaliteten.

Plassen er skiltet, og det står følgende på skiltet: Maristua ble skilt ut fra Ødegården, og antagelig solgt før 1900. Den hadde en tomt på 2316 m2. Bebyggelsen bestod av en hytte og en bod. Siste eie var Aase Johansen som måtte selge til Oslo kommune pga. drikkevann. Oslo kommune brukte en hjemmel i vassdragsloven som begrunnelse for kjøpet. Dette kommer frem av behandlingen i vei- og vann-utvalgets innstilling av 19. sept. 1964. Salgssummen ble forhandlet og ble 45 000,- Oslo kommune overtok eiendommen i 1966 for så å rive den.

Om plassen kan man lese følgene hos Maridalen venner: Inntil 1960-årene lå det en ganske liten hytte med uthus/skjul på dette stedet. Taksteinene var røde og grønne, og rundt på den velklipte vollen sto gamle gran- og bjerketrær. Storgranene hadde greiner helt ned til bakken, og enkelte syrinbusker og blomsterbed gled harmonisk inn i helheten. Rundt eiendommen på ca. 1 mål sto en landsens skigard. For en idyll! Maristua kaltes stedet som eides av Anders Jensen, som visstnok var i slekt med de kjente familiene Jensen som drev kolonial- og kjøttforretninger i Torggaten. Da han døde omkring 1960, ble Maristua snart etter overtatt av Oslo kommune, som fjernet bebyggelsen og siden har hogd de store trærne. [https://www.maridalensvenner.no/en-vandring-til-neskroken-fra-kapellet.4496079.html]