Linnheia 10-1 (ID.160229-1)
Om lag 30 meter sørvest for ID.160228 bukter den høye bergryggen vest for vika seg vestover og omslutter en omtrent 25x32 meter stor flate. Flata skråner svakt nedover mot vika i vest og en fuktig forsenkning med samme retning deler flata i to. På flata sør for forsenkningen ble det gjort funn av et flintavslag og et mulig kjernefragment av bergart og ett flintavslag. Nord for forsenkningen ble det funnet 6 flintavslag og et avslag av kvarts. Denne flata fortsetter ut i vika i øst og her ble detfunnet 4 avslag og fragmenter av flint, 2 avslag av bergart og et fragment av en godt brukt slipeplate ifølge som geolog Harald Breivik muligens kan være av en type noe omdannet diabas. Om lag én og en halv meter sørøst fordette er det gravd en dreneringsgrøft, trolig i forbindelse med bygging av en betongkum og rydding av et mindre område som i dag er bevokst med gress og brukt som opplagringsplass for ved. Mellom dette området og en garasje i sør er det også tydelig pålagret en god del masse. Et negativt prøvestikk på det ryddede området viste at massene på stedet var øyensynlig fullstendig omrotet.
Lokaliteten er avgrenset nordover og sørover av bergvegger inne i bukta, og av negative prøvestikk der hvor lokaliteten strekker seg ut i den sørøstvendte vika. Mot vest utgjør en svært steinete skråning en naturlig avgrensning. Mot øst og sørøst er dreneringsgrøfta satt som avgrensning.
Undergrunnen på flata inne i den lille bukta består av godt drenerte masser bestående av noe grusholdig finkornet sand med en tydelig podsol-profil. På den helt østre delen av flata, inntil dreneringsgrøfta, er massene like, men de er dårligere drenerte og mangler den tydelige podsol-profilen. Hele lokaliteten er tett bevokst av små løvtrær og stedvis store grantrær.
Linnheia 10-2 (ID.160229-2)
I overkant av 10 meter sørøst for ID.160229-1 ble det funnet ett fragment og to avslag av flint i et prøvestikk på en liten skrånende flate inn mot en bergrygg i øst. Én meter vest for prøvestikket går det en godt opptråkket sti og en skogsvei som er gravd inntil 60 cm ned i undergrunnen i nordvestlig retning oppover i vika. Det ble ikke gravd flere prøvestikk på flata som i maksimal utstrekning måler om lag 9x6 meter. Lokaliteten er avgrenset mot nordøst og sørvest av svært steinete undergrunn. Undergrunnen består av svært våt og noe grusholdig sand, og flata er tett bevokst av unge løvtrær.
På grunn av nærheten til ID.160229-1 og de sterkt forstyrrede og omrotede områdene mellom de to funnførende områdene, ble det vurdert som sannsynlig at ID.160229-1 og ID. 160229-2 kan være to bevarte rester av en større lokalitet, ID.160229, som har strakt seg over hele vikas bredde.
