Heingruva ligger på en bergrygg S for elven Nævra i Leksdal statsallmenning i Lånke, og er et uttaksområde for brynestein. Studier viser at det ble tatt ut brynestein herfra allerede tidlig på 700-tallet, med en markant økning fra tidsrommet 790-800. Dette med bakgrunn i funn av brynestein fra Heingruva på handelsplasser i bl.a. Ribe i Danmark og Kaupang i Norge. Fra 1000-tallet minsket eksporten av brynestein fra Heingruva, da bryner fra Eidsborg i Telemark ble dominerende.
Drift i Heingruva er også kjent fra 1600-tallet, knyttet til uttak i den første driftsperioden til Mostadmark jernverk 1653-1695. På 1800-tallet og til omkring 1980 ble det periodevis tatt ut brynestein fra Heingruva.
Området er ikke detaljkartlagt. Det er derfor uklart hvorvidt de eldste uttakssporene er bevart, eller om de er ødelagt av drift i nyere tid. Av synlige spor vises best et vannfylt hull ca. 15x30 meter i utstrekning og ca. 5-6 meter dypt, lengst NØ i området. Det er dessuten mange uttaksspor og avfallstipper i øvrige deler av bergryggen som ligger S for Nævra.
Heingruva tilhører en forekomst som strekker seg mot SV, forbi uttaksområder for brynestein ved Rolset nær Drakstsjøene i Malvik til Skjeftlidalen i Soknedal, Midtre Gauldal. Eksporten av brynestein fra Heingruva på 700-tallet åpner opp for nye spørsmål om vikingtidens begynnelse, og organisering av handelsnettverk mellom fjerne utmarksområder og urbane lokaliteter i Skandinavia.
