Tekst fra ØK: Registrering: Noe avlang haug. Klart markert, kanten noe avskåret i S og SVhvor det går en gammel ferdselsvei. Større steinansamling trolig rydningsstein inntil foten i NV. Noe berg i haugkanten på denne siden. Bevokst med flere større og mindre løvtrær og gress. L NØ-SV 30m, br 15m, h 5m. På haugens NØ-side er anlagt vei til toppen som er avflatet. Dette platå er begrenset med en 1m bred mur som har ytre h 0,5m. Der veien ender er en treport. Muren har vært nedrast, men ble gjenoppbygd ca 1920. På flaten innenfor muren er en vigsletgravplass med 5 graver fra nyere tid, som tegner seg som rektangulære forhøyninger. Den eldste er fra 1700- tallet, den yngste fra ca 1915. Platåets ytre mål: 8x10m. Haugen kalles "Gravplassen" Påvist av drosjesjåfør Einar Bjørnødegård, som er vokst opp ikkelangt unna. Han mener bestemt at haugen er laget på et mye tidligere tidspunkt og gjenopptatt som gravplass av Hestekinnslekta. Haugen er imidlertid trolig lagt opp av bekken NØ-for og derfor en naturdannelse.
Tekst fra utkast til fagmelding for kulturminner - Oppland fylkeskommune i 2019: Gravstedet på Hestekind, Etnedal – Gården Hestekind ligger i Fjellsbygda, omtrent 2,5 km vest for Bruflat. Gravstedet er godt synlig på en liten knaus med en ytre mur, og er tilrettelagt med informasjonsskilt. Her ligger syv graver, som vi i dag bare ser som små forhøyninger i bakken. Harald Helgeson Stran fikk bygd opp gravstedet da hans mor Christine Marie Knutsdotter døde i 1815. I tillegg til Christine ligger Harald og Marte Hestkinn og deres sønn Nils Hestkinn gravlagt her. De tre andre gravene er graver til småbarn. Siste gang gravstadet var i bruk var ved gravleggingen av Margit Espelien på ett år. Gravstedet ble restaurert i 2008, og elever ved Etnedal skole driver skjøtsel gjennom Den Kulturelle skulesekken. Den er valgt ut som et prioritert kulturminne i Etnedal kommunes kulturminneplan (Sparstad 2019a). Gravstedet er godt bevart og skjøttes. Den er en av få slike private gravsteder i Oppland, og forteller om både gravskikker og sosiale skillelinjer på 1800-tallet. Flere barn er gravlagt her, noe som gir innblikk i leveforholdene i en annen tid, selv på en gård med gode ressurser.
