Samling fornminner NNV-SSØ ca 75m, Ø-V ca 25m. På høyeste punkt av knaus: 1. Rundrøys. Klart markert. Kan sees godt fra havet. Bygd av bruddstein og rundkamp. I midten krater, d ca 4m, dybde 0,5-0,75m. Røysen er uten bevoksning, men i krateret noe ormegress. Helle i kraterets NØ-del, liggende på en langside i NV-SØ-retning, l 1,1m, br 0,5, t 0,1m. Endel stein er falt utfor skrenten i V. D ca 13m, h 1,5-2m. Ca 45m S for 2:2. Røys, klart markert. Bygd av rundkamp. Ingen bevoksning. D ca 3m, h 0,75m. Ca 7m S for 2:3. Ditto røys, l Ø-V ca 2m, br ca 1m, h 0,5m. Ca 5m V for 3:4. Ditti røys. D ca 2m, h ca 5m. Røysene 2, 3 og 4 kan muligens være røyser som har markert gamle deler. Det er også flere rydningsrøyser ved myrdragene på øya, de ligger spredt over hele området. TILLEGG: I brev av 14.11.1983 gjorde lektor Bent Bentsen Universitetets Oldsaksamling oppmerksom på at båtturister har skadd gravrøysa. Gravrøysa hadde fram til rundt 1974 et stort gravkammer som lå blottlagt. Men etter hvert er dekkhellene blitt fjernet og ødelagte. Per Oscar Nybruget ved Universitetets Oldsaksamling befarte gravrøysa i 1984. Gravrøysa har diameter ca 10m, høyde ca 1,5m. Krateret har diameter 2,5m og går ned på fast fjell. I bunnen av krateret ligger det rester av et gravkammer som har vendt aust-vest. På ei fjellhylle aust for røysa ligger halvparten av ei dekkhelle. Den andre halvparten er fjerna fra røysa. I røysa vest for krateret har barn bygd et hesteskoforma brystvern. På ei fjellhylle ca 5m nedenfor og vestefnfor ligger det stein fra røysa. Trass i skadene er røysa godt bevart og svært verneverdig. Røysa ruver og er godt synlig fra sjøen. Det vil blei ei enkel oppgave å jamne ut brystvernet samtidig som den nedkasta steinen på vestsida blir ført tilbake til røysa. Røysa vil bli en turistattraksjon i et framtidig friområde hvis den blir satt i stand og merka. P.O.Nybruget befarte også de tre mindre usikre gravrøysene. Den ene består av sprengt stein fra et lite steinbrudd. De to andre ser ut til å være naturdannelser.
