Funnsted for løs steinhelle med helleristning.

1924-5: Ristning av en arm, bøyd i albueleddet, med en hånd med fem sprikende fingre. Over fingrene var det 8 skålformede fordypninger, og på hver side av hånden var det innhugget en større, nærmest oval, skålformet fordypning. Figurene var hugget i en stor granitthelle, ca 70 cm i firkant. Hellen ble funnet av grunneier i forbindelse med utvidelse av gårdsveien i 1924. Steinen lå oppå sandlaget, like under et 10-15 cm tykt matjordslag, like ved stenkretsen til en nå forsvunnet gravhaug, men utenfor denne. Billedsiden lå opp, og hånden pekte mot vest.

1946: Funnsituasjonen ble beskrevet av finnerens sønn, som ofte hadde hørt faren fortelle om funnet. Hellen skal ha ligget helt nede i jorden og ble funnet mens faren holdt på å bryte stein i hagen. Den skal ha stått "som om den tilhørte en grav" uten at dette kunne forklares nærmere. Før rydningsarbeidet tok til skulle det ha ligget flere steinkretser i området (se ID 79150). Steinhellen består av glimmerholdig, nokså grovkornet gneis, og har ingen tegn til nyere bruddflater, noe som tyder på at den har beholdt samme form som den gang ristningen ble hugget. Forsiden danner en plan flate av nærmest trapesaktig form, baksiden er mer uregelmessig buet. Høyde 73,5 cm, bredde 46-67,5 cm, tykkelse 3-9 cm. Ristningen består av en bøyet arm fra litt ovenfor albueleddet og nedover, hugget med en jevn, dyp fure. Armen ender i en hånd med utstrakte, sprikende fingre av noenlunde samme lengde. Like over hånden ses 4 jevnstore, avlange fordypninger som ligger på linje ovenfor hverandre, med størrelse 1,5x3 cm.

2020: Steinhella oppbevares i magasinet på Kulturhistorisk museum i Oslo.