Svak tilnærmet kvadratisk opphøyning, trolig veggvoller med ytre mål 6 x 6,3 m. I dennes vestlige del: gravd, trolig jordkjeller.Gropa måler ca. 3 x 3 m. Bratte sidekanter inn til flat bunn. Mye stein i gropas bunn og vegger. Veggvollene varierer fra 70 cm i vest til 1,4 m i S og 2,5 m i Ø. Mye kvist fra hogst gjorde det vanskelig å definere nordlig vegg. I nordøstlig hjørne av veggvollen, delvis rast inn i gropa: liten forhøyning med stein under en stubbe. Muligens røys etter et ildsted. Gropas dybde: 100 cm. Varierende steininnhold i veggvollene. Enkelte steder, spesielt i vest, kan det se ut til at det ligger en rekke med stein i vollen, mulig syllsteinsrekke. Andre deler av vollen synes imidlertid steinfri. Steinen er også gjennomgående liten, så tolkningen som syllsteinrekke må ansees som usikker.

Ifølge Valdres bygdebok 1, Gard og bygd i Etnedal (Bind C) skal Lundegårdene (gnr. 126) på det meste ha hatt 20 husmannsplasser tilknyttet seg (Hvattum 1990). Videre forteller bygdeboka at plassen Humleøyhaugen skal ha ligget der Lundby ligger i dag. Ifølge skriftlige kilder skal plassen ha vært bebodd i alle fall fra 1830-årene. Hvorvidt husa på Humleøyhaugen har ligget på samme sted som der tunet på Lundby ligger i dag, er usikkert. En mulig tolkning er at den registrerte tufta ved kan være restene av denne husmannsplassen, Humleøyhaugen, før husa flyttes til dagens tun på Lundby og plassen fradeles hovedbølet i 1903. Alternativt er tufta rester etter et annet type husvær, eller en husmannsplass som ikke har satt spor etter seg i de skriftlige kildene. Nærværet av en ildstedsrøys antyder imidlertid at tufta har fungert som et bolighus.

I ortofoto fra 1958 kan det se ut til at tufta ligger i tilknytning til en oppdyrket åkerflekk i sør, noe som underbygger tolkningen av en mulig husmannsplass på stedet. Det er imidlertid ikke tegn til noe stående hus på tomta, så huset som en gang stod på tufta må ha godt ut av bruk og ha vært fraflyttet og revet lenge før 1958.