Ved S-foten av stupbratt bergskrent: Heller. Åpning S-vendt. Golvet er ujevnt. Flere steder er det jevnet, og mellomrommet mellom de største steinene er fylt med mindre stein og pukk. I NØ-enden av helleren er det mye nedfallsstein. Dråpefallet går her lengre inn. Golvet i helleren stiger, slik at den SV-ligste delen er 5m høyere enn den NØ-ligste.10m SV for hellerens NØ-ligste del er satt opp et primitivt hus på en grunnmur av tørrmurt bruddstein. Huset har vegger av bølgeblikk. S-veggen er parallellt med hellerens lengderetning. Veggene går helt opp til taket i helleren. Huset har to vinduer og en dør. Der er delvis tregolv, resten jordgolv. L NØ-SV 10m, br 4-5m, h 1-3m. Grunnmurens h 0,5-2m. I helleren, 15m SV for huset, er det satt opp en "redskapsbod" med vegger av bruddstein og sement. Helleren danner taket i boden. "Boden" har et vindu og en dør. Jordgolv. L NØ-SV 4m, br 2m, h 1,5m. 2m NØ for "boden", innenfor dråpefallet, ligger det to svære stein, slik at det er en trang passasje fra boden ned til huset, inn mot bunnen av helleren. Hellerens golv mellom og rundt husene er delvis gressbevokst, ellers består det av jord og stein. Helleren virker som den har vært tilholdssted for mennesker i lang tid, men da huset tydelig fremdeles blir brukt til overnatting, her lå bla mye nyhugget ved, ble der ikke gjort noen nøyere undersøkelse av jordsmonnet. Hellerens mål: L NØ-SV 40m, dybde 3-8m, h 1-7m. "Sirdal gard og ætt", bygdebok for Sirdal kommune, Dreyer 1980, nevner på s 84-86: at Salmonshelleren er den N-ligste boplassen man kjenner til i Sirdal. Muligens var Salomon Suleskar den første som bodde under helleren, ca. 1659-1662, men det er ikke sikkert at han bodde der hele året. Man vet at helleren var bosatt ca. 1819-1826. Nede i bakken omkring 100m sørvest for helleren var der bosetting ca. 1827-1839 og i 1840-årene, og husene stod i ei lån (en husrekke); der står det nå en jakthytte. Stedet ligger veldig lunt til. Her er en del skog. Det var rikelig med vilt, og i vannet nedenfor skulle man etter tradisjonen få den største fisken i Sira. Noen sa for spøk at plassen Salmonshelleren var den beste gården i øvre Sirdal "for ingen hadde kortere vei til Lyse". Og veien til Lyse var bedre enn veien fra Ådneram, for man slapp de fæle Lysebrekkene. Etter tradisjonen måtte man flytte derfra pga så fæle snøvintre. Grannen 1-1941 nevner åkerreiner ved helleren. --- En eldre registrering fra 1968 forteller bl.a. at helleren utgjør en hule i bergveggen, 23 m bred langs bergveggen og 3-5 m tørt dyp. Langs kanten lå restene av en mur. Bang-Andersen tok noen prøvestikk og fant flere kull-lag, men ingen gjenstander. Et stort og et lite hus som stod under helleren i 1968, gjorde det umulig å komme til med prøvestikk under dem. Når det gjelder vollen nedenfor helleren, står det ei jakthytte på den vestre delen av ei opprinnelig 21 m lang lån fra den tid da her bodde folk, ca. 1819 - 1840-årene. Elles ble det funnet et par små tufter og en liten ekstra heller med murrester. --- Driftelege (felæger) ca. 1850-1905.
