Dyrkningslaget ble påvist ved maskinell sjakting i dyrka mark tilhørende gården Homme nordre.

Sjaktene 5-7 (enkeltminne 1-3) ble lagt i nedkant av et større område med dyrka mark. Terrenget heller her nedover fra nord mot sør, og fra vest mot øst. Undergrunnen er svært steinete med til dels veldig store steiner. Det var derfor vanskelig å sjakte "pent". Enkelte steder ble man rett og slett nødt til å "hoppe" over områder med for mye stor stein. Dyrkningslaget var tydelig både i østre og vestre profil. Øst for sjaktene er det et gammelt veifar. Mellom veien og sjaktene er det anlagt en kant bestående delvis av jordmasser, delvis av større steiner. Langs denne kanten går dagens strømledning. Det er rimelig å anta at det kan ha blitt gravd en del langs denne kanten i nyere tid. Da den østre profilen lå tett opp mot dette området, ble det ikke prioritert å rense opp denne, i og med at det var noe tvil rundt konteksten og hvorvidt området var uforstyrret. Dyrkningslaget ble derfor hovedsakelig dokumentert i vestre profil.

Dyrkningslaget er avgrenset mot sør og nord, mens det er rimelig å anta at man vil kunne finn spor etter det lengre mot vest. I øst er det, som nevnt over, anlagt en kant. Laget fremsto som et mørkere og mer kullholdig lag i bunn av matjorda. I nordre del av sjakt 5 var det også spor etter et avsviingslag midt inne i dyrkningslaget. Her ble det tatt ut en kullprøve. Dyrkningslaget kunne følges mer mer eller mindre sammenhengende i vestre profilkant i sjaktene 5-7. Tykkelsen varierte imidlertid noe, fra ca 2-3 cm til opp mot 20 cm på det tykkeste. Overgangen mot matjordslaget over var imidlertid ikke markant, og lagene skled over i hverandre.

Kullprøve fra 260582-1 ble14C-datert til 1760 ± 30 BP, med 93,2 % sannsynlighet for 1739-1567 cal BP/ 211-383 e.Kr., det vil si romertid. Dateringen er gjort på bjørk.