Beskrivelse fra lokalitet: Helleristning (Foss I). 30 x 15 m. Heller bratt mot sørøst. Berget sprekker opp i store flak, mye avskallinger. For en stor del dekket av mose og lav. Svært god utsikt over Gauldalen i vest og mot sørvest. Figurene befinner seg på et ca 20 m langt bergskjær like nord for husene på bruket med navn Innlegget av Foss. Det heller bratt mot øst (ca. 40 grader), og største bredde er ca. 5,5 m. Figurene er vanskelig å følge pga forvitring. Motivene er båter, uforståelige linjer, konsentriske sirkler, spiraler, fotsåler og skålgroper. Feltet har også hoggmerker uten noen bestemt form. Berget sprekker opp i store flak, og det er mye avskallinger. Berget er for en stor del dekket av mose og lav. Svært god utsikt over Gauldalen i vest og mot sørvest. FUNN: De fleste av de omtalte gropene i bakken ovenfor felt I kan muligens tolkes som groper gravd i forbindelse med planting av de nyplantede grantrærne, men ikke alle gropene synes å ha den forklaring, og særlig ikke de som forekommer nedover og i nærheten av kulturstien vest for felt IX. Foss-gårdene på Melhus har gitt utallige funn fra jernalder og middelalder. Rundt 10 gravhauger og -røyser er funnet på Foss og Foss Søndre. Dessuten har dyrking, registreringer og utgravinger siden slutten av 1800-tallet gitt utallige funn. Theodor Pettersen ved Vitenskapsmuseet gravde i 1945 ut en av gravhaugene på Foss. Utgravingen avslørte et av de fineste funn fra romertid i Trøndelag. Graven besto av en haug på 12-13 meter i diameter og var ytstyrt med en bautastein på over to meter. Gravkammeret var hellesatt, og tre og en halv meter langt. Det var tydelige spor etter to gravlegninger i denne haugen; en mannsgrav og en kvinnegrav. I mannsgraven ble det funnet et tveegget sverd med dyrehodeornamentikk, en spydspiss av jern, samt en hakespydspiss, en skjoldbule, et tangefragment av en jernkniv, en remspenne, to remløpere, remendebeslag, to små listformede rembeslag i bronse (muligens drikkehornbeslag), en beltestein i kvartsitt med en innfatning i bronse og en fingerring av gull. Funn av mennesketenner i denne graven har avslørt at den gravlagte var en mann i 30-40 årsalderen. Kvinnegraven inneholdt deler av og hele bøylespenner av bronse, rester av et kjede med dobbelte ringer av bronse, tre ringer i sølv og/eller gull, tre sølvnåler, en ringnål i jern, 28 perler i rav og glass, et nålehus i bronse, et spinnehjul, en vevskje, en jernkniv, to jernbeslag fra et skrin, et oppløst glassbeger av gulaktig glass, samt en hel del keramikkskår. Artefaktene har vist at kvinnegraven stammer fra første halvdel av 300-tallet, mens mannsgraven er datert til 400-tallet. Graven ble i ettertid restaurert av ungdomslaget, og ble åpnet for besøkende. Den ble imidlertig stengt i 1981 siden stein hadde begynt å rase ned inne i gangen. De øvrige gravmonumentene på Foss har ulik størrelse, mellom 6 og 14 meter i diameter, og mellom en halv og en og en halv meter høyde. I tillegg til røysen som ble utgravd i 1945 ble det gravd ut ytterligere en røys på 1800-tallet. Denne inneholdt en steinkiste. Flere av gravene er funnet på et platå under Rå-åsen, et område som lokalt har blitt kalt "Gruvunn" eller "Gravine", som henholdsvis betyr gropene og gravene. Disse navnene kan ha henspilt både på gravfeltet og på plyndringsgropene som fantes på flere av haugene. Under omleggingen av E6 ble det i 1982 funnet en middelalderkirkegård som har vært i bruk fram til 1600-tallet. Blandt funnene var tre sølvmynter fra 1200-tallet, en rund bronsespenne, en ljåspiss av jern, jernspiker og andre jernartefakter. De 15 skjelettene som ble funnet ble datert til 1600-tallet. Dette området har tidligere gått under navnet "Kirkelia", så folk har visst om den tidligere kirkegården, uten at de har kunnet plassere den nøyaktig. Man trodde lenge at tre hauger på Dansarhaugen på Foss var ytterligere tre gravmonumenter. Undersøkelser ved Anne Stalsberg i 1982 viste imdidlertid at haugene var tre bålhauger som sannsynligvis har vært brukt på pinseaften eller St Hansaften. At de ligger på rekke og rad, med samme innbyrdes avstand, er påfallende. Stalsberg har filosofert over om det hellige tretallet også var viktig ved bålbrenning i fotiden. trekullprøver tatt ut på bunnen av haugen ble datert til tidlig 1500-tallet. Fra 1872 til 2000 er det dessuten funnet ulike gjenstander i åkerene, blandt annet et sverd fra vikingtid. Gjenstandene er innlevert til Vitenskapsmuseet, og skriver seg trolig fra ødelagte graver. Kulturminnene funnet på Foss viser at Foss-gårdene har hatt en sentral stilling religiøst og rituelt i bygda, fra eldre jernalder frem til vikingtid (500 f.kr.-1000 e.kr.). Ristningene på Foss (10 felt) bidrar til å styrke dette inntrykket. Stilstudier antyder at de er fra samme tid som gravhaugene. Anleggelsen av kirkegård på Foss i middelalderen (1000-1500 e.kr), viser at Foss fortsatte å være et rituelt / religiøst samlingspunkt fram til nyere tid. BERGFLATE OG VEGETASJON: Berget består av en lavmetamorf gråvakkesandstein med en viss skifrighet eller kløv som danner flaten der ristningene befinner seg. Lite tilsig vil være til stede fordi feltet er lokalisert på en bergvegg som avsluttes ovenpå som en smal, avrundet rygg. Botaniker har kartlagt det som finnes på berget og i umiddelbar nærhet. bare de artene som vokser i sprekker på selve figurfeltet har fått verdien 4:vekst i figur, i avstand. Det er plantet grantrær inntil ristningsberget, de nærmeste bare en meter i fra. Det vil si at de er plantet innenfor sikringssonen på fem meter. De høyeste av disse plantene var en meter i 1997. Figurfeltet er hovedskalig dekket av skorpelav (over 50 %). Dette er arter vi har problemer med å artsbestemme i felt, men det er flere arter, hovedsaklig grå thallus. I tillegg finnes partier med mørke ikke-licheniserte alger. I figurfurene vokser litt mose, og i sprekkene vokser karplanter (se makroveg.). Stein flakner stadig av berget, og under de nyeste avskallingene er det ingen vekst. MERKNADER VED TILSTAND: Pr. 03.09.86. v/Sognnes, K. (Top.ark. VM): Berget sterkt overgrodd med mose og lav. Kraftig overflatevitring. Ristningsberget er sterkt skadet av avskalling. Sprekkdannelser. Meget dårlig forfatning. R. Binns 1999: Sterkt forvitret overflate, med stort sett mye lav og mose, delvis gress. Avskallingen er aktiv. Minst 3 nylig avskallet partier. Både gamle og nye avskallinger er særlig konsentrert i øvre og midtre del av feltet. Også nordvest på feltet er et par spiralfigurer mer eller mindre ødelagt (se skissen). Sprekkene i seg selv virker farlige først og fremst som utgangspunkt for avskalling, noe som tydelig vises ved enkelte av de eldre og nyere avskallete partiene. Men vegetasjonsvekst i flere sprekker kan også føre til mer aktiv sprenging etter hvert, dette gjelder kanskje ikke minst en forholdsvis horisontal sprekk lavt nede på feltet (se skissen) Ved et besøk den 26. august 2000 på Foss, bl.a på ristningsfeltene I og IX, ble det observert at en ny avskalling hadde forekommet midt på felt I, like til venstre for spiralene. Et ca 10 x 10 cm stort stykke hadde løsnet fra bergoverflaten, men ingen ristninger var berørt. Stykket ble satt på plass igjen. En liten bekreftelse på hvor utsatt dette feltet er. Avskalling over store deler av berget antas å skyldes brannskader. Marstrander 1957: Den første undersøkelsen av feltet. Store deler av feltet var dekket av mose som ble fjernet. Også noe torv og små bjørker ble fjernet. Berget ble skyllet med vann. Ellingsen 1972: Berget var sterkt mosebevokst. Mosen ble fjernet mekanisk. Fant rester av kvitmaling (muligens ble en del av feltet oppmalt i 1957), denne ble fjernet fordi det var så lite. Sognnes 1986: Oppmaling basert på Marstranders fotografier fra 1957. Bare deler av feltet ble oppmalt. Feltet er skiltet og inngår i en kultursti. Ristningsberget er sterkt skadd av avskalling, som synes å pågå ennå i dag. Figurene bør snarest mulig støpes av for framtidig dokumentasjon. Før dette kan gjøres må mose og lav fjernes (Sognnes 1986). Det har blitt plantet grantrær inntil ristningsberget, de nærmeste bare en meter unna berget. Dette vil føre til fuktigere mikromiljø for berget med økende lav- og mosevekst - som følge av skygge og nedfall. dette igjen vil føre til økende forvitring og ødeleggelse av ristningsberget som allerede er dårlig bevart (Sognnes 1997). R. Binns 1999: TILLEGGSBEMERKNINGER vedr. FOSS: Skiltene på Foss I er utilfredsstillende. De er plassert for nær inntil feltet, noe som bl.a. sterkt hindrer fotografering. Tegningene er ombyttet og dekker ikke hele feltet (bl.a. spiralene i nordvest). Teksten er utilstrekkelig, og den engelske teksten bør i hvert fall forbedres språklig (gjelder også engelske tekster på andre poster på kulturstien). Grantreet som står tett ved feltet må fjernes. På sikt er granfeltet nedenfor ristningsfeltet uheldig, de nærmeste plantene bør fjernes.

Beskrivelse fra Enkeltminne: Figurene befinner seg på et ca 20 m langt bergskjær like nord for husene på bruket med navn Innlegget av Foss. Det heller bratt mot øst (ca. 40 grader), og største bredde er ca. 5,5 m. Figurene er vanskelig å følge pga forvitring. Motivene er båter, uforståelige linjer, konsentriske sirkler, spiraler, fotsåler og skålgroper. Feltet har også hoggmerker uten noen bestemt form. Berget sprekker opp i store flak, og det er mye avskallinger. Berget er for en stor del dekket av mose og lav. Svært god utsikt over Gauldalen i vest og mot sørvest. FIGURENE: E. Lindgaard 04.06.03: Figur 35 og 36 borte grunnet grusvitring. I området med fig 40-44 ble ikke figur 44 gjenfunnet, men en ny båtfigur ble funnet ved figur 43. Spiral ble funnet inne i figur 41. NB! Grop-/grusvitring på de vestligste spiralene, nr 51, 53 og 54 (se skisse Binns-99 og E.L. 04.06.03). R. Binns 1999: Tilleggsbemerkninger vedr. Foss: På en lignende, men mindre, lav bergrygg vel 8 m vest for sydenden av Foss I ble det observert merker som ser ut il å ha blitt laget av mennesker i fortiden. De består dels av små hakkegroper, slik som forekommer flere steder på Foss I, og disse er gruppert i minst to tette grupperinger hver med 4-5 groper på den sørøstvendte flaten som har en hellningsvinkel på ca 25 grader. De andre merkene består av streker som til dels er mere eller mindre sammenhengende slik at de danner en slags geometrisk figur, omtrent slik: I_I_I_I De tydeligste befinner seg på den vestvendte flaten som har en hellningsvinkel på ca 20 grader. Begge flatene har en rekke gamle avskallingsfelt som kan ha ødelagt flere ristninger.

Under befaringen av Foss I (særlig i november når vegetasjonsforholdene var gunstigere) ble det observert en hel del små groper i terrenget, særlig like NNV for bergryggen som inneholder Foss I ristningene, samt sørvest for denne ryggen og den ovenfor omtalte mindre ryggen nedover skråningen hvor en sti leder ned mot innkjøringen til våningshuset rett sør for Foss I. En del av gropene her befinner seg langs denne stien, rett nord for et gjerde. En rekke lignende groper ble også observert ved kulturstien som leder opp fra gårdsveien mot Foss IX, særlig ved nedre delen av denne, samt i nærheten på skråningen med spredte trær som fortsetter sørover mot det omtalte gjerdet. Gropene måler stort sett 50-60 cm (opptil nær 100 cm ) i diameter, og er 20-30 cm dype. På høyden like NNV for Foss I virker det som om i hvert fall de fleste gropene er gravd helt ned til berget. gropene er ganske tette, oftest bare en eller et par meters avstand fra hverandre, og ligger muligens i grupper. Ingen groper ble funnet i den nyplantete "granskogen" på skråningen øst for Foss I.