Før utgraving framsto ildstedet som overgrodd med mose og lyng og med fire synlige steiner. Det viste seg etter utgraving å være tilnærmet rundt og med en ytre diameter på drøyt 1 m. Rammen i árran var bygd av stein i noe ulik størrelse. De bar lite preg av langvarig varmepåvirkning.

Det ble analysert to trekullprøver. Kalibrert resultat er henholdsvis 1685 – post 1950 og 1690 – post 1950. For begge er det høyst sannsynlighet for at dateringene ligger innenfor 1800-tallet, helst mot overgangen til 1900-tallet.