Den gamle/neddemte setervollen Sørhella, beliggende på en stor flate i Ø/øvre del av en stor odde N-NV for utløpet av den store elva Sørhellåa i SØ-enden av Gautsjøen. En grusvei går ned til området fra brua der hovedveien på østsiden av Gautsjøen krysser Sørhellåa. Sørhella er et historisk seterområde, som ble neddemt ved Aurareguleringen i 1953. Ved selve reguleringen var det flere setre her. Trolig ble setergrenda tatt i bruk allerede fra slutten av 1600-tallet og framover (se Einbu & Kjelland 1988:144-149), jfr. kilder. Det neddemte seterområdet er stort i utstrekning og består av flere hustufter av ulik art og størrelser, båtnaust, rydningsrøyser, steinrekker med steinskoninger/-gjerdefundamenter, divere avfallshauger/groper etc. I hovedsak er det nedre parti med grunnmurer og steinfundamenter av tufter, røyser og steingjerder som er bevart, men disse framtrer i tillegg tydelig i terrenget. De fleste grunnmurene består av tørrmurt bruddstein, men noen nyere tufter har grunnmur av sement/betong. Av artefakter ble det under registreringen observert mye jerngjenstander/-fragmenter fra større ovner til husgeråd, fajanse/porselen/keramikk, plast, treverk m.m., som samlet sett representerer spor og minner etter seterdrift/-bosetning gjennom flere generasjoner. To kofteknapper i tinn ble innsamlet og er innlevert til Lesja bygdatun. Setervollene er etablert i nyere tid, se overstående. Området kan inneha et potensiale for forhistoriske/middelalderske kulturspor. Dette er ikke nærmere undersøkt i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Det er heller ikke foretatt nærmere kartlegging/innmåling av området. Kulturminneområdet er kun kartfestet digitalt under registreringen 04.08.2006 i form av et enkelt plott/punkt omlag midt i det neddemte seterområdet. Innenfor store deler av setervollen er opprinnelig markoverflate/torvdekke utvasket/erodert grunnet vassdragsreguleringen. Hustufter og anlegg er derfor helt eksponert i overflaten. I området rundt er det store overlagrete partier med sekundært deponerte sand/grusmasser, avsatt som en følge av vassdragsreguleringen. Det er også større partier hvor rester etter opprinnelig torvdekke er bevart, både innenfor og utenfor vollen. Samtidig kan elva Sørhellåa ha medført omroting og flytting av masser i forbindelse med naturlige endringer av elveleier, flom, bølgeslag etc. Det er svært mange registrerte lokaliteter fra steinbrukende tid nedenfor setervollen, som ikke nevnes spesielt her. Samlet sett er hele denne store flaten/odden å betrakte som et sammenhengende bosetnings- og aktivitetsområde gjennom flere perioder av steinbrukende tid. Muligens inneholder enkelte av lokalitetene også diverse spor etter bruk av området i jernalder og middelalder, men disse periodene er det vanskeligere å bekrefte positivt på grunnlag av de undersøkelsene som er gjort i regi av Aursjøenprosjektet 2006. Selve setervollen representerer bruk fra eldre historisk tid og framover. Løpenummer under registreringen: Aursjø-06/delområde 8/R-4085(setervollen).