Steinsettingen ligger på innerenden av et platå øst for Lullegeačie og demningen i østenden av Guolleheapmie/Fiskelausvann. I lengde er steinsettingen ca. 9 m i vest og mot berget, i øst ut mot platået ca. 7 m. Bredden ca. 1,5 m. Nord for platået skjærer et skar/juv seg inn mellom platået og bergveggen i nord. Informant hadde i sin barndom hørt at det skal ha foregått fangst av villrein i området. At den grenseoverskridende reindrifta i sin tid hadde dette som en av sine flyttveier, gjorde lokaliteten interessant. Steinsettinga ligger på tvers av en forsenking i terrenget i den østlige delen av platået, rett ved den øvre delen av juvet. Steinsettingen kan ha utgjort et gjerde for å lede reinen gjennom juvet. Denne ideen 27 forsterkes av at det nedenfor juvet går flere dyretråkk nordover opp i den bratte lia. I skaret over mot Storskardtoppen er det også tydelige spor (terrasser) som vitner om at området har vært utstrakt brukt av dyr. Dette sammenfaller med den registrerte flyttveien som gikk sør for Noalčejávrie/Kopperfjellvann og via Nihkegohpie. Ved nærmere undersøkelse viser steinsettingens bredde at den heller må sees i lys av en kjerrevei som er anlagt i området. Oppe på platået er det svært lite vegetasjon og berggrunnen ligger åpent i dagen flere steder. Ca. 100 meter øst for steinsettingen er det derimot utarbeidet en synlig kjerrevei i terrenget. Steinsettingen er derfor trolig anlagt for å lettere dra hestekjerrene over den nevnte åpningen inn mot juvet. Det er imidlertid usikkert om denne veien ble anlagt i forbindelse med utmarksbruk, ved anleggstiden for dammen ved Lullegeačie eller i forbindelse med aktiviteter under andre verdenskrig eller sågar stillinger som ble anlagt tidlig på 1900-tallet da grensen mot Sverige ble godt bevoktet. I følge informant skal det ha vært stillinger fra tidlig 1900-tall i området Nihkegohpie/Nilshola. På LIDAR-kart (hoydedata.no) vises bruddstykker av denne kjerreveien fra et bekkefar rett sør for Noálčejávrie i øst, til restene av anleggsbrakken nord for østenden av Guolleheapmie/Fiskelausvann. Det er imidlertid opparbeidet/restaurert en kjerrevei fra sørsiden av Áravuopmie, over fjellet ved Storskardtoppen og ned til Guolleheapmie, der veien videre mot dammen i østenden i dag ligger under vann ved høy vannstand. Ved høy vannstand er svært vanskelig å passere det bratte terrenget mot vannet, selv til fots. Ferdselsveien er nok derfor fra tiden før Guolleheapmie ble demmet opp. Det bør vurderes om kulturminnet er en del av denne ferdselsveien og hvorvidt den faller inn under fredningsbestemmelser som et samisk kulturminne.