Den nordlige kanten av en mulig steinfylt grop, et stolpehull med steinpakning eller steinrøys (ikke helt synlig) ble funnet ca. 30 cm dyp under overflaten i prøvesjakt gravd 3,7 meter fra nordøstlige veikanten. Bare en liten del av strukturen (måler 50 cm i lengde og 50 cm i bredden), ble funnet med flere store rundt steiner synlige.
Kulldatering til 1390 – 1486 e.Kr, var også veldig usikker ettersom kullbiter som ble analysert var svært små og kan ha kommet fra de mer moderne matjord lagene ovenfor så tolkningen var svært usikker. Derfor var det håpet at en georadarundersøkelse kunne hjelpe med analysen og tolkningen.
En georadarundersøkelse ble utført, og den viser at en mulig stor steinrøys kan strekke seg lenger under Gjerdevegen. Midten av steinsamlingene ligger rett ved den nordøstlige kanten av Gjerdevegen og måler ca. 5 m lang og 3 m bred. Ytterkantene har blitt forstyrret av moderne aktivitet, ligger rett under Gjerdevegen og måler ca. 7 m lang og 5 m bred totalt. Nærmere analyser av forholdet mellom sjakten og georadardataene viser imidlertid at disse steinkonsentrasjonene ligger for dypt, og sannsynligvis er steinsamlingene på om lag 90 cm dybde bare naturlig forekommende stein.
Landskapet er relativt flatt, og ligger ca. 10 moh., med svakt skrånende nedover til havet i nordøst. Prøvesjakt ble gravd omtrent 50 cm nedoverbakke fra veiens overflate. Så det er anslått at steinsamlingene ligger ca. 0,50 – 0,80 m rett under Gjerdevegen. Størrelsen på lokalitet ble estimert før georadarundersøkelsen ble utført, og derfor er kantene og dimensjonene usikre og videre undersøkelser anbefales.
Etter georadarundersøkelse lokalitet ble først tolket som en mulig gravrøys som antas å ligge delvis under Gjerdevegen, skadet av tidligere veiarbeid, og målte omtrent 7 meter i diameter. Men videre analyse av georadardataene har imidlertid vist at dette er usannsynlig. Steinrøysstrukturen eller steinsamlingene under Gjerdevegen kan representerer mer sannsynlig et naturlig lag med store runde steiner, mulig tidlige strandavsetninger.
Strukturen som inneholder store runde steiner som ble observert i prøvesjakten, ca. 30 cm dyp fra overflaten, kan også tolkes som et stort stolpehull med pakkestein, en stor steinfylt grop eller en del av en dreneringsgrøft og er ikke knyttet til steinsamlingene som finnes i georadarundersøkelsen ca. 90 cm dyp fra overflaten.
Kullprøven som dateres til middelalder bør anses som usikkert inntil videre undersøkelser avdekker noe annet, og dermed er tolkningen av stedet fortsatt noe usikker.
