Funn på bunnoverflaten vitner om bruk av området tilbake til 1600-tallet, mens de fleste funnene dateres til 17- og 1800-tallet. Typen funn og avstanden til opprinnelig strandlinje gjør det sannsynlig at de fleste av funnene er mistet eller kastet fra skip eller båter. I sjakt ble det registrert mange funn i overgangen mellom mudderlaget og i den øvre del av sandlaget. En sannsynlig tolkning er derfor at sandlaget er den opprinnelige sjøbunnen og at det her har blitt deponert gjenstander i forbindelse med havneaktivitet. Sandlaget kan derfor anses som et kulturlag. Gjennom utvidete marinarkeologsike registreringer er det sannsynliggjort at det opprinnelige havneområdet er gjenfyllt fra midten av 1800-tallet og fremover. Dagens vannkant ligger 50 meter lenger ute enn opprinnelig strandlinje, og gir trolig bare sporadiske funn rundt enden av en pir/kai som har gått igjennom det opprinnelige havneområdet