Fornminne 1-15: Tufter. 4 er runde, med en diameter fra 5 - 7 m. De øvrige er rektangulære, lengde 6-21 m, bredde 5-11 m. Vollenes bredde 0,4 - 2 m. Høyden ikke oppgitt. Tuftene er stort sett klart markert. Bevokst med gress og lyng. Vollene består av bruddstein, rundkamp, jord og torv. 11 av tuftene har forsenkning i siden eller i midten med dybde fra 0,5 - 1,5 m, urørt. Tuftene ligger forholdsvis tett sammen i en klynge langsmed sjøen. Bakenfor disse ligger rydningsrøysene og rydningene. Fornminne 16 - 19: Hauger. diameter 7 - 8 m, høyde 0,5 - 0,6 m. Gress og lyngbevokst. Trolig urørt. Befaring i forbindelse med FOK-prosjektet "Nordnorge" v/Kjersti Schanche og Asgeir Svestad. På Elvepakken ved Mathiselva er det tidligere registrert en rekke tufter og røyser (3165 J 2, X1) som ble besiktiget. Tuftene ser imidlertid til å være fra nyere tid. 1997: Hele området fra 75 m Ø for R5 (04843), langs hele østsiden av nesset til bredden av Mathiselva og nordover til flomålet. Lokaliteten måler 400 m i retning N-S og opptil 160 m Ø-V, merket R6. Den østlige og nordlige delen av lokaliteten preges av "Kvænbyen" med en mengde hustufter. En typisk tuft ses på foto nr 11. Nord i feltet, merket "G" ligger ei stor syllmurtuft på 17 x 6,5 m som sannsynligvis er etter "pensjonatet" til Greta. I dette området kan det også være eldre gammetufter, særlig mellom innmarka og elva. De sørlige deler av feltet er preget av smårøyser, steinsettinger og steingjerder. Noe av dette kan være gammelt. Enkelte av disse objektene ble dokumentert, og lengst sør i feltet, 125 m N for R2 (04840) ligger: R6, K1: Mulig flatmarksgrav, rektangulær 2 x 0,7 m, delvis steinsatt. 15 m N for K1: K2: Steinrøys, rund, diameter 1,5 m, høyde 0,2 m, litt forsenket i midten, neve- til nesten hodestore stein. Nokså overgrodd. Den ligger langt unna innmark og er neppe rydningsrøys. Det ligger flere mindre røyser i området. 15 m N for N for K2 igjen ligger et 25 m langt uregelmessig "steingjerde" i retning NNV-SSØ. 80 m Ø for K1: K3: Mulig flatmarksgrav, rektangulær, delvis kantsatt 2 x 0,7 m, se skisse og foto nr 12. En takhelle midt i grava gjør den tvilsom, selv om den kan ha kommet til seinere. Ellers er den temmelig overgrodd og virker gammel. 45 m NNØ for K3: K4: Kantsatt grop, 95 x 80 cm, se foto nr 13. Vurdering: Hele området på Kreta Nord burde reguleres til spesialområde fredning. Her er en mengde kulturminner hvor deler av kopperverkets historie også ligger i marka. Hele området er også preget av krigen og Tirpiz' nærvær. Verre er imidlertid det masseuttaket som er gort like NØ for Innerstrømmen. Det ligger som et sår i kulturlandskapet og ettelatenskaperi form av store, rustne maskiner står henslengt både i og utenfor massetaket. Reindriftas sommerplass ved Borani er også spesiell. Kommunen er imidlertid interessert i at den ikke benyttes mer da avsløpssituasjonen er dårlig. Det bør undersøkes hvor lenge plassen har vært i bruk. Vi bør også holde oss orientert om kommunens planer, særlig om de ønsker å "sanere" plassen.
