TEIGAR MED BISPEKAPELLET, Gnr. 1 Teie (Nøtterøy kommune – gnr. 10003/6 Tønsberg kommune). Eldste omtale av en kirkebygning på Teie er i 1387 da et møte ble avholdt j capellæno j Tæighum (DN IV:539). Gården lå på Nøtterøysiden av den smale kanalen mellom Nøtterøy og fastlandet men innenfor middelalderbyen Tønsbergs takmark slik denne ble beskrevet ca. 1280 (NGL II:265). Gården er nevnt i en rekke brev, det eldste i 1298 (DN II:44) og det yngste i 1535 (DN XIV:736). I nær samtlige tilfeller var Oslobiskopen da selv til stede, og gården nevnes som stevnested for biskopen i kirkesaker; ved en anledning nevnes biskopens rådsmann (gårdsbestyrer) (DN III:409, 419, 506, IV:539, 546, 642, XI:76a-b, VI:448). Gården var også ved en anledning oppholdssted for erkebiskop Aslak Bolt under visitas (DN XXI:361). Av brevene framgår det at gårdsanlegget i tillegg til kapellet hadde målstue, setstue og sommerhall. Det at brevene er datert til alle tider av året viser at Teigar i seinmiddelalderen var et av Oslobiskopens administrasjonssentra. Den eldste registreringen av bispeanlegget på Teie ble gjort av Klüwer i 1823 (Vestfoldminne 1967:34f). Klüwer refererte til prost Müllers Tønsbergbeskrivelse av 1750 og hevdet – feilaktig – at anlegget var restene av premonstratenserklosteret. Han berømmet også tidligere eier Mathias Foyn, som reiste nåværende bebyggelse på stedet i 1801-02, for å ha tatt hensyn til ruinene «som han lod rænse og indlemme som en høist overraskende Sirat i hans skjønne Have». Klüwer mente å kunne observere rester av to steinbygninger, delvis etter å ha latt grave fram deler av murverket. Den ene grunnmuren i øst mot Kanalen var 22 m lang og 11,3 m brei. Deler av den er fortsatt synlig. Trolig er dette kun grunnmuren for en trebygning. Den andre ruinen lå rett nordvest for nåværende hovedbygning og var øst-vest orientert, og den ble identifisert av Klüwer som en kirkeruin. I så fall kan den se ut til å bestå av et tårnfundament i vest og et ca. 20 m langt skip – eller et skip der koret i ettertid er utvidet til samme bredde som skipet. Det er i ettertid gjort en rekke funn av middelaldersk teglstein i området. Ifølge seinere opplysninger var grunnmuren for den mulige kirken i «gråstein» ca. 1,5 m bred, og den inneholdt rester av middelaldertegl (Johnsen 1929:242, Wienberg 1991:47f). Bruken av tegl antyder en datering til andre halvdel av 1200-tallet. Alternativt kan det være spor av en ombygging på denne tiden. Rundt 50-70 m nord for nåværende hovedbygning på Teie observerte Klüwer at det på et punkt «(…) giver en huul Lyd naar man stamper i Jorden, hvorfor jeg formoder her maae være en Hvælving – formodentlig en Begravelse» (s. 35). Trolig er dette en hvelvkjeller. Tidlig på 1500-tallet, etter å ha tapt maktkampen med den tidligere slottsherren på Akershus Hans Mule, etablerte den tidligere Oslobiskop Anders Mus seg på Teie med tittelen episcopus Tegensis. Han ble imidlertid anerkjent av den kirkelige ledelsen og vigslet til sitt embete sommeren 1524 (DN I:1065, 1066, VIII:670, XIV:714, VII:667, XIV:736). Den østnorske biskopen («vikverjabiskup», «biskup i Vík austr») hadde på 1000-tallet en egen gård ved Tønsberg: Teigar. Fram til ca. 1100 ser det ut til at Teie var hans sedvanlige residens, men at denne da ble flyttet til Oslo (Johnsen 1929:71f, 240f, Brendalsmo og Molaug 2014). I 1154 ble Hamar bispedømme etablert og det østnorske bispedømmet ble således delt i to (DN VIII:1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo - ny tekst 2016)
