Nord for tunet på Vestre Hauger er det en lokalitet med spor etter en ødeåker og syv rydningsrøyser. Det ble prøvestukket i området og funnet klare spor etter dyrking i form av et rundt 20 cm tykt, brunt sandlag over lys silt. I ett av prøvestikkene (PS2) ble det funnet en knapp i bunnen av dyrkingslaget. I et annet prøvestikk ble det funnet fajanse i dyrkingslaget (PS3). På bakgrunn av funnene i prøvestikkene, dyrkningslagets farge, konsistens og mangel på utvasking, er dyrkningssporene tolket som rester etter dyrkning fra nyere tid. Rydningsrøysene stammer sannsynligvis fra samme tid. De er godt synlige og er delvis dekket av mose. Ødeåkeren strekker seg fra nedsiden av tunet på Vestre Hauger og videre nordover til østre Hauger. Fra en flate midt på lokaliteten heller den mot dyrket mark i nord og avsluttes mot en grøft/fuktig dalgang i nordøst. I øst er den avgrenset av en grøft. Mot vest er den avgrenset mot dagens dyrket mark. Dyrking er delvis avmerket på rektangelkart 1887 og 1888 (Aas-15C1SV-C-kart-1887 og Aas-15A9NV-A-kart-1888). Flyfoto viser at deler av lokaliteten ble brukt til beite i 1956. På Lidar-kart ser det ut som at det går teigfurer i hellingen ned mot grøften i nordøst. Disse teigfurene er svakt synlige i enkelte områder der det ikke er fullstendig gjengrodd. Det er ikke satt prøvestikk i denne skråningen.

Rapport fra registrering av ny avgreining Østre linje ligger på ID 277020.