Klebersteinsbrudd. I en bergnabb ved foten av fjellet Kaltberget, ca 1km øst og opp for Grøtligårdene er det en rekke spor etter eldgammel klebersteinsindustri. Bergnabben ligger ved kanten av en lang myr og grensen mellom de to Grøtligårdene, dvs brnr 2 og 13 går rett over nabben. Bergnabben ligger et kort stykke ned for fjellbandet, (skoggrensen) med vid utsikt over Kvikne. På øst- og oppsiden av berget er det i en steil bergside spor etter ca 60-70 gryteemner som er hugget ut. Huggesporene dekker et område ca 6m langt og 2-4m høyt. På en del av området har man tatt seg inn i fjellet i en "heller", men forøvrig finns brukssporene i en vertikal fjellvegg. I Grøtlibruddet er det ikke synlige spor etter moderne virksomhet, med uttak av peisheller osv. Ifølge Esten Grøtli, ca 75år i 1973, hadde det ikke vært noen form for virksomhet i bruddet i manns minne, men han kjente til at det fantes klebersteinspeiser på Kvikne som skulle skrive seg fra dette bruddet. Ca 40m NØ for bergveggen med spor etter gryteuttak: Ø-V-orientert bergnabb, l ca 5m med steile sider mot Ø og V. Mellom denne og kleberbruddet er det ei lita myr. På steinens Ø-side og dekket av et lag med torv og lyng finnes innskårne figurer. Figurene er skåret inn i den bløte bergarten med et skarpt redskap og er ca 2mm dype og ca 1,5mm brede. En av figurene har en buksedrakt som tyder på at figurene skriver seg fra 1600-årene. Hvorvidt de har tilknytning til driften i bruddene er vanskelig å si, men man vil tro at bruddene er eldre enn fra 1600-årene. Det har imidlertid vært bergverksdrift i Kvikne i moderne tid og de gamle gruvene ligger ikke langt fra Grøtlibruddene. Bergverksdriften deroppe kom i gang i 1631 og varte i ca 150 år. Ristningene ble funnet av malmletere som drev boringer i området.