Det ble funnet spor av fire husmannsplasser med dyrkningsspor og steingjerder, samt en tuft som ikke kan knyttes direkte til de andre plassene. Opprinnelig er Jøndalsvangen en setervang så tuft 5 kan være en bygning knyttet til seterdrift. Steingjerdene viser innmarken eller seterløkkene til de forskjellige plassene. På alle fire husmannsplassene er det funnet tufter etter bolighus med kjeller, men ikke spor av driftsbygninger bortsatt fra tuft 2 hvor det er stående driftsbygninger som kan ha hørt til denne plassen. Det ble funnet ytterligere en tuft som tolkes som en seterbygning. Denne tuften er todelt med en boligdel i sør og en driftsbygning i nord. Denne tuften har ingen egen innmark markert med steingjerder slik de andre plassene, men en helt nedgrodd del av et steingjerde i bakkenivå som kan ha hørt til denne tuften. Området heter i dag Jøndalsvangen og ligger i en sørvendt skråning med vid utsikt vest og sør. Det var opprinnelig 6 gårdsbruk som brukte Jøndalsvangen som setring, men på 1800 tallet var det husmannsplasser her. Husmannplassene på Jøndalsvangen ble nedlagt rundt 1890. Det er betydelig flere rydningsrøyser på området enn det som er tatt med som enkeltminner, bare noe av de store er beskrevet. De som ikke er tatt med varierer i størrelse, men mange er lave og nedgrodd. Da det er mye stein i området er det vanskelig noen ganger å skille rydningsrøysene ut fra steinete undergrunn. Også noen steingjerder/murer kan være oversett da noen er lave og forsvinner ned i bakken og at det nylig har vært hogst gjør registreringen mer krevende. Det kan ikke vært mye åkerdrift i området da det er mye berg og stein, men helt sør i området er det noen mindre felt som har med sikkerhet vært åker, det ble bekreftet ved prøvestikk.