I skogen øst for setervollen ligger det to eldre dyrkingsflater, ID 301186-0 og 301187-0. Det virker ikke som de beites i større grad og er derfor i fred med å gro igjen.

ID 301186-0 er egentlig en forlengelse av innmarka på setervollen. Avgrensningen mot vest er derfor noe kunstig. Den ble satt av rent tekniske årsaker. I de andre himmelretningene er dyrkingsflaten avgrenset av terreng og negative prøvestikk. Dyrkingslaget ble påvist under et ca. 10 cm tykt sandblandet torv- og humuslag, og er ca. 10 til 20 cm tykt. I PS 1 var det mye kull i nederste del av dette laget. Andre steder på flaten var det ikke like mye synlig kull i dyrkingslaget. Dette kan bero på lokale bevaringsforhold. Under dyrkingslaget besto massene av sand- og grusblandet morene. Det ble tatt ut en prøve av kullaget i PS1. Denne ble C14-datert til 593 ± 21 BP, 1306-1406 e.Kr. Dateringen er gjort på furu, som potensielt kan ha høy egenalder. Det er interessant at dateringen er eldre enn jernvinneanelggene og kullgropene. Etter at jernproduksjonen opphørte må store arealer i området vært avskoget, noe som jo kan ha gjort det lettere å etablere seter med dyrka mark, hvis den da ikke allerede ble etablert mens produksjonen holdt på. Kanskje har det også vært mulig å gjenbruke husstrukturer.