Lokaliteten består av en enkeltliggende kokegrop under dyrket mark rett øst for Østsidavegen og rett nord for Habbarstadsvingen. Kokegropen ble påvist gjennom en enkelt sjakt på 1,5 meters bredde parallelt med, og øst for Østsidavegen, og lokaliteten er ikke avgrenset videre mot øst eller vest. Terrenget består av flat, dyrket mark og undergrunnen består av lys beige fin sand. Matjordsdybden var på opp mot 50 cm. Kokegropen ble utgravd ved utvidet registrering.

Sirkulær, ca. 90 cm i diameter. Maksimal dybde: 35 cm. Kokegropen ble ikke avdekket i sin helhet i plan da ytterkanten gikk inn under veiskjæringen mot vest. Fyllmassen bestod av mørk brun kullholdig sandjord med små skjørbrente stein. I plan var kokegropen tydelig avgrenset mot øst, men noe mer flekkvis utflytende mot vest. Synlig rødbrent sand i ytterkantene. I profil var kokegropa tydelig avgrenset med rette sidekanter og flat bunn. Gropa var pakket med store skjørbrente steiner. Det ble tatt ut en kullprøve fra bunnen av profilet. Kullprøven ble vedartsbestemt til bjørk (2 biter) og eik (38 biter). Bitene med bjørk ble c14-datert til 210-383 e.Kr. og viser at det har vært aktivitet på lokaliteten i romertid.