Maritime anlegg (molo, brønner, utfylling) oppført av Kystverket i forbindelse med havneutbedringer på 1890-1892. Bryggefundament i stein, hustuft, grunnmurer brønner med mere. Steinavær har tradisjon som sesonfiskevær med fiskergammer og buer, sannsynligvis tilbake til 14-1500-tallet. Beliggenheten var særlig god i forhold til vår- og sommerfiske etter sei og kveite. I siste halvdel av 1800-tallet var det eventyrlig godt silde- og torskefiske i Andfjorden og flere søkte til stedet. Været for likevel ikke egnet for vinterfiske. I årene 1891-1892 oppførte Statens Havnevesen en molo mellomom Jagtholmen og Husøya med utgangspunkt i en plan fra havneingeniør L. Meyer. Det ble også mudret og sprengt fjellgrunn i den grunne keila som dannet havna og boret brønner. Havna ga plass til 22 fembøringer og 35-40 middelsstore båter. Allerede året etter fullførelse var den blitt for liten. En ny plan som innebar molo mellom Søndre jagtholmskjær og Tyveholmen ble lansert av havneingeniør A. Dorph 1895. Planen nådde aldri opp hos bevilgende myndigheter. Steinavær ble gradvis forlatt og endelig i 1914. Havna var for liten og grunn til de større skøytene som gradvis erstattet de gamle åpne nordlandsbåtene rundt 1900.