Lifjellvegen eller Sanddølavegen gjennom Grong og Lierne kommuner ble bygget rundt 1890 etter en lang periode med vurderinger om den skulle bygges som en vinterveg (stort sett bruer og stikkrenner) eller som en sommerveg. Vegdirektøren foreslo en kjøreveg med chaussekvalitet allerede i 1875. men det skulle dra ut med byggingen. Det kom så langt at daværende kontorsjef i Veidirektoratet utbrøt «hva ondt har de mennesker (i Lierne) gjort at de ikke fortjener en kjøreveg». Fra 1883 ble det bevilget penger til en sommerveg av enkleste slag (en kjørevei «af tarveligste slag»). Det vil si at kvaliteten på vegen måtte være bra, men man gjorde unntak fra kravet om minst 5 m bredde som loven krevde for en hovedvei (jfr. vegloven av 1851 revidert 1882/1894 §18). Det gikk også ut over kravet til maksimum stigning på 1:20. Vegdirektør Hans H. Krag arbeidet iherdig med å få til denne løsningen etter at det var godkjent en vinterveg. I forbindelse med vegbyggingen ble også fjellstuen Mortenslund og vegvokterboligene Sibirien og Gosen på Lifjellet og litt senere Limannvika mot Sverige satt opp.

Vegen mellom Sibirien og litt øst for Nygosen må ansees som en svært verneverdig strekning og som et eksempel på en bygget veg fra omkring 1890 og med en brukstid på ca. 60 år. Den gikk ut av bruk på midten av 1950-tallet da deler av vegen ble omlagt. Vegen er en enkel utgave av Chausseprinsippet. Det vil si at det skal ligge et bærelag av pukk eller grov grus under og så et sortert gruslag eller overdekke passe blandet med leire til å kjøre på. Dette er en veg bygget for hest og kjerre, men som tålte belastningene av de første bilene, selv om det kunne gå hardt utover vegen i vårløsninga. Der vegen krevde det ble vegskuldrene plastret med skråstilte murer, såkalte jeté-murer. Dette finnes det gode eksempler på blant annet ved Sibirien. Fra midten av 1950-årene har vegen ligget ubrukt, bare overgrodd av vegetasjon. Dette gjør vegen sjelden autentisk og fra en periode som gjerne er ombygget. Vegens verdi underbygges også av at vi har relativt mye historikk rundt både planlegging og bruk av vegen.