Lifjellvegen eller Sanddølavegen gjennom Grong og Lierne kommuner ble bygget rundt 1890
etter en lang periode med vurderinger om den skulle bygges som en vinterveg (stort sett
bruer og stikkrenner) eller som en sommerveg. Vegdirektøren foreslo en kjøreveg med
chaussekvalitet allerede i 1875. men det skulle dra ut med byggingen. Det kom så langt at
daværende kontorsjef i Veidirektoratet utbrøt «hva ondt har de mennesker (i Lierne) gjort at
de ikke fortjener en kjøreveg». Fra 1883 ble det bevilget penger til en sommerveg av
enkleste slag (en kjørevei «af tarveligste slag»). Det vil si at kvaliteten på vegen måtte være
bra, men man gjorde unntak fra kravet om minst 5 m bredde som loven krevde for en
hovedvei (jfr. vegloven av 1851 revidert 1882/1894 §18). Det gikk også ut over kravet til maksimum stigning på 1:20. Vegdirektør Hans H. Krag arbeidet iherdig med å få til denne
løsningen etter at det var godkjent en vinterveg. I forbindelse med vegbyggingen ble også
fjellstuen Mortenslund og vegvokterboligene Sibirien og Gosen på Lifjellet og litt senere
Limannvika mot Sverige satt opp.
Vegen mellom Sibirien og litt øst for Nygosen må ansees som en svært
verneverdig strekning og som et eksempel på en bygget veg fra omkring 1890 og med en
brukstid på ca. 60 år. Den gikk ut av bruk på midten av 1950-tallet da deler av vegen ble
omlagt. Vegen er en enkel utgave av Chausseprinsippet. Det vil si at det skal ligge et
bærelag av pukk eller grov grus under og så et sortert gruslag eller overdekke passe blandet
med leire til å kjøre på. Dette er en veg bygget for hest og kjerre, men som tålte
belastningene av de første bilene, selv om det kunne gå hardt utover vegen i vårløsninga.
Der vegen krevde det ble vegskuldrene plastret med skråstilte murer, såkalte jeté-murer.
Dette finnes det gode eksempler på blant annet ved Sibirien. Fra midten av 1950-årene har
vegen ligget ubrukt, bare overgrodd av vegetasjon. Dette gjør vegen sjelden autentisk og fra
en periode som gjerne er ombygget. Vegens verdi underbygges også av at vi har relativt mye
historikk rundt både planlegging og bruk av vegen.