Beskrivelse fra lokalitet: Lokaliteten er et område på ca 130x50 meter (vedlegg 2, kart 2). I skråningen fra sørvestre ytterkant av jordet og ned mot elva, ligger det store mengder kull, slagg, jernmalm og ovnsbrudd. Mesteparten er konsentrert i en stor haug, som kan virke som en «tipphaug» ut over kanten av skråningen. Haugen er ca 20x10 meter og 1-2 m høy, og den er bevokst med mindre trær og busker. Dette er mest sannsynlig «røysa» som Thuesen (1970) nenver i notatene fra sin befaring. Det ligger store hele biter av kull (ca 7-8 cm) synlig i dagen. Kan dette være ubrukt kull? Et par av de store bitene av ovnsbrudd, muligens deler av selve smeltehytta/ovnen, ble samlet inn og ligger nå på HBM. Det ble også samlet inn et utvalg av jernmalm og slagg. Hele denne «tipphaugen» kan være ryddet vekk fra det flate partiet dyrket mark rett nord for «tipphaugen». Også på jordet ligger det mindre slaggbiter, og matjorda er tydelig iblandet masse kull. Om våren når jordet er nypløyd er det tydelig synlig et stort område med kullholdig sort jord. Under befaringen var det mulig å avgrense dette området til ca 60x45 meter stort, men det kan vise seg å være enda større på et tidspunkt da jordet er nypløyd. Det lot seg ikke gjøre å sikkert lokalisere den lille flaten «hvor det øyensynlig har stått bygninger», som Thuesen (1970) nevner i sin rapport. Men det er naturlig å anta at eventuelle bygninger kan ha stått på det flate partiet som nå er dyrket mark, rett nord for «tipphaugen». Det er også en mulighet at det kan finnes rester etter bygninger i krattet nordøst for dette flate partiet, men dette var så gjengrodd at det umulig å få en god oversikt. Det ligger mindre hauger i ytterkant av jordet som tolkes som moderne rydningsrøyser, og disse kan eventuelt ligge over eldre rester av bygninger. Området ved kanten av elva er veldig gjengrodd og det ligger mye rester etter rydding av mindre trær og busker. Dette gjør det vanskelig å få en oversikt over terrenget. Likevel sees noe som kan være rester av en grøft parallell med elva, der det ser ut til at terrenget er bygd opp med store stein for å skape en type «renne» for vannet. En mulig tolkning av funksjon kan være at det der kan ha stått et hjulkar for et vannhjul til drift av blåsebelgen i smeltehytta. Det ligger en nedlagt mølle på motsatt side og litt lenger ned i elva. Det sees flere resten etter innretninger i elva som tydelig kan knyttes til denne driften.

Prøvestikk: 0,5x0,3 meter og 0,4 meter dypt. For å få en mest mulig urørt kontekst på kullprøven, ble det gravd et lite prøvestikk ca 2 meter sør for ytterkanten av jordet, i knekkpunktet ut mot skråningen. I profilen var det et 0,3 meter tykt, tydelig sort, kullholdig lag. Det var et klart skille mellom dette laget og grågul siltig sandundergrunn. I massene som ble fjernet lå det flere biter med slagg og jernmalm (disse ble samlet inn). Kullprøven (Kp.nr.1) ble tatt fra bunn av kullaget i profilen. Denne gav kalibrert datering 1290-1410.

Under registreringer ifbm ny Rv 4 Roa - Gran grense ble det i 2013 gravd ytterligere to prøvestikk på lokaliteten. Fra hvert av prøvestikkene ble det tatt ut trekullprøver for datering. Kullprøve fra prøvestikk PS1 gav datering til høymiddelalder (Beta-374024: cal AD 1310-1360, 1385-1425 (560±30 BP)), mens kullprøve fra prøvestikk PS2 gav en datering til seinmiddelalder (Beta-374025: cal AD 1410-1450 (480±30 BP)). Begge dateringene ble gjort på gran (Picea).

Beskrivelse fra Enkeltminne: Tipphaug bestående av slagg, jernmalm, kull og ovnsbrudd. Rester etter et jernsmelteverk.