Kopperkis-gruve (magnetkis isprengt kopperkis). Her er også innslag av svovelkis. Gruva var første gang i drift fra 1880 og utover og andre gang fra 1905 og utover. Gruvearbeiderne andre gang var Elias Rønningen, Thomas Røynås og Olav Bakkan fra Vennesla, dessuten Kristian Iglebekk, Bernt Vormbrokka, Nils Engeland og Syvert (Sjur) Almen fra Øvrebø, og dessuten Ånen Løyning, Ola Løyning og Ola Bjørndalen fra Hægeland. Og så en ukjent tiende mann som førte malmen med hest og kløv til Røyknes stasjon på Setesdalsbanen. Gruvearbeiderne brukte feisel og bor, de brukte dynamitt, og de arbeidde 10-12 timer om dagen. Med feisel og bor kunne de bore opptil 2 m djupt om dagen. Her var bare arbeid om sommeren. De gruvearbeiderne som bodde lengst borte, overnatta i ei brakke som en ennå kan se en 5 x 3 m stor grunnmur etter, på bakken sør for bekken, sørvest for gruva. Gruva består av en 12 m djup synk fylt med vann, og bak denne en 20-25 m lang tunnel med en mindre synk under tunnelgolvet. Øst for alt dette er der en annen tunnel som snart greiner seg i to, og den høyre greina av denne tunnelen er også 20-25 m lang. En svenske prøvde på drift her en tredje gang i 1917. Olaf Ingebretsen: "Kobbergruva i Engeland skog" i "Vennesla Historielag Årsskrift 1992" s. 68-72. Gruva blei muta videre framover 1920-30-40-50-60-åra.