Qvigstad (1935, s. 108) oppgir at Spanstinden/Stuora Suobddek/ - kalles for også for Stuorčohkka i Lavangen - skal være Spansdalslappenes gamle offerfjell. Fjellet skal også ha blitt kalt Silbaloamičohkka (No: Sølvfjellet). Noen kart oppgir også Ruŋgugáisa som navnet på dette fjellet.

Lars I. Hansen oppgir Bassevárri som det samiske navnet på Spansdalaksla (2000, s. 103) I lia ned fra Spansdalaksla til Spansdalen er en offerstein - Stempelen - og nord for elva er det ei ur kalt for Basejuovva/Helligura.

I Schnitlers protokoller (1742-45) er SpansTinden nevnt. På eldre kart er det samiske navnet på Spanstinden en versjon av Stuora Suobddek (Storasuovde/Stuora Suovde 1870-tallet), og synes å dekke hele fjellmassivet. Fra 1910-tallet begynner kartene å skille mellom Sølvfjellet, Spanstind og (Spansdal-)Aksla. En kilde nevner at kvinner ikke kunne bestige fjellet, med mindre de iførte seg herreklær (Svensen 2011).