Det finnes flere veifar i området. De fleste av disse er turveier, hogstveier og enkle stier. Et av dem så imidlertid ut til å være av en noe annen karakter. Dette veifaret er godt synlig i terrenget over et strekke på om lag 100 meter der det snor seg fra ei myr i vest, over en liten kolle og ut i en liten dalgang i øst. Veistykket er tydeligst i vestenden der det har et hulvegpreg, men med stabla stein i kanten. Veien er opptil 2 meter bred i bunn, 3 meter bred fra toppkant til toppkant og om lag 1 meter dyp. Det forsvinner nokså brått i øst og vest, men det antas at det i vest har fortsatt ned mot Longum, via Hesthagholla. Slike veier er vanskelig å datere med sikkerhet, men trolig kan det knyttes til hogst eller annen utmarksbruk i tidlig moderne tid.