Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten er 300,86m2
og ligger på en kant som
heller sørøstover, ned mot
Tjønneelva og Vassenden
(gbnr. 29/62). Det har
sannsynligvis blitt gravd
med gravemaskin sør på
lokaliteten i forbindelse
med drenering av en bekk
som renner gjennom
lokalitetens østlige del.
Denne gravingen har
avslørt en profilvegg med
tydelige kullag.
Avgrensningen av
lokaliteten er basert på
negative prøvestikk og
jordborstikk, samt
terreng. Det ble satt
prøvestikk nord og
nordøst for den framgravde profilveggen, mens det kun ble satt jordborstikk på østsiden av
bekken. Dette området var utenfor planområdet og det ble dermed ikke gjort større fysiske
inngrep der.
Utsynet fra lokaliteten går mot Nysætervatnet og myrene mellom Nysætervatnet og
Sætrevatnet. Lokaliteten ligger i dag relativt nærme vannet, men ville ha ligger lengre unna
Nysætervatnet før det ble regulert i 1938. Skal en tilknytning til vann vektlegges må det i så fall
ha vært Tjønneelva og bekken som renner nord-sør øst på lokaliteten.
Stratigrafien på lokaliteten er til dels kompleks, med to kullholdige lag som indikerer
menneskelig aktivitet på stedet, og flere forskjellige grus- og sandlag som kan indikere at det
har blitt gravd innenfor lokaliteten eller at bekken har flommet over og avsatt grus/sand.
Hva selve laget representerer er noe usikkert. Det er ganske tydelig at det har foregått en
omroting/nedgraving og brenning på stedet, men i hvilken grad og i hvilken sammenheng er
noe usikkert. Det ble funnet en slaggklump i en nærliggende bekk, og kullaget ble først tolket
til å ha en mulig sammenheng med jernproduksjon. Senere ble denne tolkningen trukket tilbake
ettersom det ikke ble funnet slagg i en sikker kontekst, det er også lite ved kullaget som antyder
en ovnskonstruksjon. Det er mer sannsynlig at kullaget er en rest etter en kullgrop, eller at det
er et større ildsted tilknyttet den generelle utmarksdriften i området. I nærheten er det kjent
lignende strukturer – ID 213792 og ID 147744 – og det vil være mer korrekt å tolke lokaliteten
mer i denne retningen, enn som et jernframstillingsanlegg. Kull/sotlaget som ble observert i PS
SOSS 1 og 2 kan kanskje indikere at det har vært et større ildsted/kullgrop på stedet og at dette
har blitt trampet utover et større område.
Løsfunnet som ble gjort på stedet (løsfunn 3) tolkes som et funn som ikke nødvendigvis har noe
med kullagene påvist i profilveggen. Det lå generelt sett mye slagg på overflata i området, og
slagget må nok anses for å representere yngre aktivitet i området generelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To kullag som ble observert i profilvegg på lokaliteten (se fig. 12). Profilen hadde blitt gravd
fram i forbindelse med grunnarbeid på stedet, og avslørte et tykt og et tynnere kullag.
Dateringsprøve KP 10 2016 SOSS ble tatt fra det tykkeste kullaget (lag 6), og ble datert til 770
– 435 f.kr.
Kullagene virket å ligge i en slags nedgraving i terrenget og kan være en rest etter en kullgrop,
som også er registrert i nærheten tidligere (ID 147763). Dateringen på ID 147763 er imidlertid
usikker, og er kun satt til «førreformatorisk tid». Dette gjør det vanskelig å skulle se disse to
kulturminnene i sammenheng. Kullforekomsten som ble registrert her er datert til overgangen
bronsealder/tidlig førromersk jernalder, som sannsynligvis er før den mer utstrakte bruken av
utmarka i området. Lokaliteten kan dermed være en rest etter den innledende bruken av
utmarksressurser fra området.