Lokaliteten ble påvist ved maskinell sjakting i dyrkamark. Matjordslaget i sjaktene varierte i tykkelse fra 20-70 cm. Det var generelt tynnere matjordslag mot øst. Undergrunnen besto i hovedsak av lys grå-/gulbrun sandholdig silt, med stedvis innslag av mer leirholdig silt.
Lokaliteten fra eldre jernalder og senmiddelalder består av 2 kokegroper og 2 dyrkingsflater i form av en åkerrein/dyrkingslag og plogspor. Strukturene ble påvist i sjakt 1, 2 og 4.
Lokaliteten ligger på en gresskledt flate som faller slakt fra øst mot vest. Flaten er tidligere dyrket mark, men har ligger brakk de siste tiårene, og hovedsakelig nyttet som hestebeite og til grasproduksjon.
Flatens nordre og østre side rammes inn av en steil bergvegg og terreng som skråner relativt bratt oppover. Den søndre side rammes inn av et bekkefar hvor terrenget faller og avgrenser lokaliteten naturlig. Mot vest avgrenses lokaliteten av flere fritidseiendommer, bolighus og grusveg tilhørende disse. Mot vest ligger det flere gravminner (blant annet ID 50563-3 til -5), hvorav et (ID 50563-4) er fjernet i sammenheng med oppføring av fritidsbolig rundt midten av 1900-tallet. Rett sør for bekkefaret ligger en langstrakt flat morenerygg hvor det i 2022 ble avdekket en stor lokalitet (ID 288673) bestående av en rekke bosetningsspor fra jernalder.
I og med at lokaliteten ligger på tidligere dyrka mark, er det naturligvis noe skader fra jordbearbeiding. Undergrunnen har veldig god naturlig drenering, hvilket har gjort at det ikke var synlig noen drensgrøfter i sjaktene. Det var jevnt over også få tydelige moderne pløyespor, så flaten er neppe dyp-pløyd. Dette harmonerer også med at det ikke har vært dyrket på stedet de siste tiårene. Matjordslaget var relativt tynt på østre del av flaten, hvilket tyder på at det har vært en del masseforskyving mot flatens ytterkanter, da spesielt mot vest.
Det ble sendt inn prøver til C14-datering fra en av kokegropene (ID 324660-3) og fra åkerrein/dyrkingslag (ID 324660-2) (se Vedlegg 8.2). Prøven fra kokegropen ble tatt i plan, mens prøven fra åkerreina ble tatt i profil. Resultatet for dateringen av kokegropen var 130-245 e.kr., det vil si romertid. Åkerreina er datert til 1521-1646 e.kr, med overvekt (72,6%) sannsynlig datering mellom 1521-1582 e.kr. Det er derfor overveiende sannsynlig at dette plasserer åkerreina i senmiddelalder.
Dateringsresultatene fra kokegrop og åkerrein indikerer at dette er en lokalitet som representerer to uavhengige aktivitetsperioder i henholdsvis romertid og senmiddelalder.
Kokegropene indikerer at det har vært aktivitet i området i de første århundrene etter Kristus, men det er ikke mulig å fastslå at det har vært fast bosetning på flaten i denne perioden. Nærliggende kulturminner (ID 288673) er datert til folkevandringstid, altså om lag 200 år etter kokegropen ID 324660-2. Åkerreina ID 324661-0 lenger mot vest er datert til førromersk jernalder, altså om lag 2-300 år før kokegropen ID 324660-2. Dette indikerer at området ved Røra har stor tidsdybde, og muligens kontinuerlig bosetning/aktivitet i hele jernalderen.
Plogsporene ID 324660-1 fremsto ikke som moderne plogfurer, da det var usedvanlig liten avstand mellom dem (20-30cm) og skjæring mot undergrunnen var relativt uskarp/utflytende. Furene fremsto grunne og lett avrundet i bunnen. I hovedsak gikk pløyesporene i to retninger, henholdsvis øst-vest og nord-sør, og de krysset hverandre flere steder. Pløyespor blir ofte avskrevet som moderne, men da disse hadde et eldre preg, ble de sett i sammenheng med dyrkingslaget (ID 324660-2) lenger sør i samme sjakt. Da åkerreina/dyrkingslaget ID 324660-2 fikk en datering som trolig ligger i senmiddelalder, er samme datering satt på pløyesporene ID 324660-1.
