Hárvvesčohkka - Bassevárri (No. Rivtinden) er et hellig fjell som skal ha blitt ofret til. Man kunne ikke ha på seg kvinneklær hvis skulle opp på fjellet. Qvigstad nevner at gifteferdige kvinner ikke kunne gå over tregrensa til hellige fjell. Hvis dyr skulle drives ned fra fjellet måtte det gjøres av menn eller kvinner i herreklær. Den religiøse vekkelsen på 1800-tallet skal ha satt stopper for ofring/tilbedelsen. Et sagn forteller at Rivtinden fikk navnet Bukkefjell/Hárvvesčohkka da en same ofret en reinbukk her som takk for at flokken kom uskadet tilbake etter de hadde forsvunnet opp i fjellene (Schøyen 1943, 18-19).

Både navnet Harvesčohkka og Bass(e/i)varre kan ses på kart fra kart 1870-tallet og fremover, men det er noe uklarhet med navnene. Hárvvesčohkka - Bassevárri er det som i dag er Rivtind - Bassevárri. Hárvvesčohkka / Bukkefjellet ligger nærmere Hárvvesvággi/Bukkedalen i SV. På kart fra 1901 er Bukkefjellet tegnet inn med det samiske navnet Harvesčok, mens Rivtind heter Bassevarre, og det er slik som kartene fremstår i dag. I Schnitlers protokoller er både Harvesoaive (Hárvvesoaivi - Bukkhodet, mellom Rivtind og Bukkefjellet) og Rivtind (Rikokiok) nevnt. Her antas det at Harvesoaive er Bukkefjellet.

Selv om at det er uklarheter med Bukke-/Harvves-navnet, så er Rivtind/Bassevárri kjent i dag som et gammelt hellig fjell.