Helleristningene her ble oppdaget i 1950 av grunneier Nils Skavberg og har siden vært undersøkt og registrert av mange personer over en lang periode. Felt 1 og 2 ligger NØ for tunet inne på Skavberg gård og er ikke tilrettelagt for besøkende. Feltet ligger 19 meter over havet og relateres til siste del av eldre steinalder. I 2000 ble lokaliteten dokumentert av botaniker og konservator i regi av bergkunstprosjektet og det er tatt nye kalkeringer og frottager utført av Helberg i 2007 og 2008. Etter denne tiden er laven fjernet og feltet etanolbehandles to ganger i året for å holde det fritt for lav og mose.
Fra rapport Helberg 2000: Feltet består av minste 13 fig. Lengst i V, ca. 5 m fra driftsbygninges N-Ø hjørne: 1 (SKAVBERGET 1): Fra V mot Ø: Dansende par, mann og kvinne, høyde 0,83 m, bredde 0,70 m. 1 fragmentarisk dyrefig. bredde 0,45 m, høyde 0,17 m. 1 dyrefig.(?) bredde 0,65 m, høyde 0,50 m. 1 ubestemmelig fig. bredde 0,46 m, høyde 0,30 m. 1 mannsfig. framstilt fra livet og ned, med to fallossymbol: bredde 1,81 m, høyde 1,40 m. 1 dyrehode bredde 0,95 m, høyde 0,50 m 1 dyrefig. bredde 0,75 m, høyde 0,48 m 1 dyrefig. bredde 0,85 m, høyde 0,65 m 1 dyrehode bredde 0,90 m, høyde 0,85 m De to sistnevnte fig. av hjorteslekten, h.o.h. 18-20 m. 2
(SKAVBERGET 2): Ca. 15 m ØSØ for 1 og på et noe lavere nivå: 2 fragmentariske dyrefig: 1 hode(?) bredde 0,55 m, høyde 0,43 m. 1 dyrekropp bredde 1,45 m, høyde 0,70 m. 1 dyrefig. bredde 0,70 m, høyde 0,45 m. H.o.h. ca. 17 m. Bergveggen 2 er hugget inn i har dannet en av veggene i et nå nedrevet fjøs. De fleste fig. er tydelig hugget, og er lite forvitret. Alle er trukket opp med kritt. Man kan regne med flere ristninger i tilknytning til feltet, spesielt på bergveggen i N's fortsettelse i V. 1997: Uendret. Både felt 1 og 2 (må være Skavberget 1 og 2 og derfor er disse navnene satt bak de to numrene ovenfor) lette å finne, både utifra rapport, og skilting ved 02337.
SKAVBERGET 1: Feltet ligger på en loddrett bergvegg som løper Ø-V. Helleristningsområdet ligger inne på et gårdstun/gartneri, heilt i N-enden av dette. Foran feltet ligger en plen, og ovenpå vokser det en relativ tett blandingsskog. Bergveggen preges av mange vannrette og loddrette sprekkesystemer. Disse er store, og det renner vatn ut av disse. Feltet er bevokst med cyanobakterier og lav, noe som gjør feltet svært mørkt.
Feltet har vært oppmalt minst 2 ganger, en i hvit og siste gang i rødt. Den hvite malinga kan flere plasser skimtes gjennom den siste røde malinga. Den gamle og nye oppmalinga er ikke alle steder utført likt. Feltet har en spennende figursammensetning med hjortedyr, bjørner og geometriske figurer, samt menneskefigurer, bla. de to kjente "tennisspillende" menneskefigurene. De kjønnsmarkerte menneskefigurene har svært overdimensjonerte kjønnsorganer, men de kan også tolkes som to personer som har integrerte kroppdeler. De øvrige menneskefigurene er stiliserte og små. Dyrefigurene er store, noe mindre enn naturlig størrelse, men utførelsen er ikke særlig naturalistisk. Hoggesporenes bredde varierer hovedsakelig mellom 0,5 og 2 cm, og de er stort sett grunne. Viss de har vært prikkhogd, så er dette på det nærmeste borte. Noe vanskelig å vurdere fordi berget er mye forvitra slik at det har mange små groper. De svake gropene i hoggesporene kan være slike geologisk forvitringspor. Ristningene er oså malt, og dette bidrar også til at det er vanskelig å avgjøre teknikken.
SKAVBERGET 2: Feltet ligger på en Ø-V gående og loddrett klippevegg mellom en gammel steinpipe og en stor gresskledt stein i Ø. Utstrekninga av selve figurfeltet er ca. 3 meter, mens selve klippeveggen strekker seg fra den gamle tørrmurspipa og østover ca. 20 meter. Klippeveggen er ca. 2 meter høy. Det er en liten gressplen foran feltet. Bergflata preges av mange vannrette og loddrette sprekker, mange er store og vannførende, også i tørrvær. Mose, lav og cyanobakterier vokser på flata og gjør den svært svart/mørk. Over klippeveggen vokser noe småkratt, og det er noe overheng av torv og mose. Feltet har vært oppmalt minst to ganger, en i hvitt og en i rødt. Figurfeltet består av 4-5 figurer, alt etter hvordan man tolker det. Figurene er stiliserte og vanskelig å tyde. Men det kan være et hjortedyr og en bjørn. Figurene er oppmalte. Det er vanskelig å avgjøre om felltet er prikkhogd. Hoggesporene har en bredde på 0,8-3,5 cm, og de er ikke særlig dype. Bergveggen har mange utfelte minneralkorn, og det er derfor vanskelig å avgjøre om det er prikkhogging til stede. Hvis de har vært prikkhogd, så er dette på det nærmeste borte. Noe vanskelig å vurdere fordi berget omkring er mye forvitra slik at det har mange groper. De svake gropene i hoggesporene kan være slike geologiske forvitringsspor. Felt 1: Ny bjørnefigur registrert i 2007. Felt 2: Ny, svært stor elgfigur registrert i 2007.
